Blogg, I media

Siste dag i Oktober. Siste dag med fokus på brystkreft?

Nei jeg håper ikke det. Brystkreft er noe vi burde fokusere på hele året, jo mer vi vet og jo mer vi forsker jo nærmere er vi å løse kreftgåten og til å redde livet til alle de livene som går tapt til brystkreft hvert år.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer rundt 3000 norske kvinner hvert år. Heldigvis kan kreftregisteret gi oss de positive statistikkene som sier at nesten 90 % av de som får denne diagnosen lever etter 5 år.

logo

Brystkreftforeningen og kreftforeningen samarbeider hvert år om Rosa Sløyfe aksjonen, da samles penger inn til brystkreftforskningen. I årets (2013) tema var temaet mammografi og viktigheten av å gå til en slik undersøkelse.

Her kan man kjøpe rosa sløyfe produkter hos kreftforeningen.

Selv støtter jeg saken av flere grunner, både fordi jeg syns det er en utrolig viktig sak for alle kvinner og fordi jeg selv står i kø for å gentestes for å se om jeg har en genfeil som fører til denne kreften. Denne gentesten kan man få hvis:

  • To eller flere førstegradsslektninger (eller annengradsslektninger gjennom menn) med brystkreft før 50 års alder i slekten

  • Flere tilfeller av brystkreft i én linje i slekten, som ved dominant arvelig sykdom

  • Kombinasjon av eggstokkreft og tidlig brystkreft i slekten (1, 2)

IMG_4330

Jeg bærer selvfølgelig rosa sløyfe i oktober (og ofte ellers).

For spesielt interesserte har jeg funnet frem litt informasjon som jeg har fått i forhold til denne utredningen her:

Arvelige syndromer med brystkreft

BRCA1-genfeil

Sykdommen rammer bare kvinner. Mutasjonsbærerne blir sjelden syke før 30 års alder. Fra den tid øker risikoen for brystkreft. Den er 2 – 3 % per år fra 35 års alder, kanskje noe lavere etter fylte 60 år. Fra 35 – 40 års alder øker risikoen for eggstokkreft og blir raskt om lag like høy som for brystkreft. Ved 50 års alder vil nær halvparten ha fått bryst- eller eggstokkreft, ved 70 års alder vil om lag 70 % ha fått slik kreft (8). Brystkreftsvulstene er vanligvis histologisk høygradige og østrogenreseptornegative. De har relativt dårlig prognose med dagens behandling, også når de påvises før spredning til lokale lymfeknuter (9). Svulstene ses ikke alltid ved mammografi, og mutasjonsbærere tilbys derfor nå MR ved årlig oppfølging. Eggstokkreften er epitelial, og man har ikke ved hjelp av tidligdiagnostikk lyktes å påvise slik kreft før spredning (10). De fleste mutasjonsbærerne velger nå derfor å fjerne eggstokkene før 40 års alder. Dette gir også nedsatt risiko for brystkreft, sannsynligvis er brystkreftrisikoen mindre også om kvinnene får hormonbehandling inntil forventet biologisk menopause. Disse forhold er gjenstand for omfattende forskning i internasjonale nettverk. Samlet effekt av å fjerne eggstokkene rundt 40 års alder og MR for tidligdiagnostikk av brystkreft antas å være at mortaliteten mer enn halveres (11). Norske kvinner har i liten grad valgt å fjerne brystene profylaktisk. Kjemoprevensjon er ikke godkjent her i landet.

BRCA2-genfeil

Denne gir om lag samme sykdomsrisiko som BRCA1-feil, men BRCA2-genfeil gir også en begrenset risiko for prostatakreft og pancreaskreft, og kan dessuten gi brystkreft hos menn. Samlet kreftrisiko for menn er imidlertid begrenset – en kvinne uten genfeil har høyere risiko for brystkreft enn en mann med BRCA2-genfeil. I hovedsak gir BRCA2 brystkreft med samme aldersbetingede penetrans som BRCA1, men svulstene er oftest histopatologisk lav-/mediumgradige og østrogenreseptorpositive. De fremtrer i det hele som vanlig aldersbetinget/postmenopausal brystkreft, men med tidligere sykdomsstart (12). Ifølge litteraturen ses eggstokkreft fra 50 års alder av, sjeldnere enn ved BRCA1-genfeil, men vi har i Norge sett eggstokkreft før 40 års alder. BRCA2-mutasjonsbærende kvinner får i de fleste land samme tilbud som ved BRCA1-genfeil. Kjemoprevensjon er ikke godkjent i Norge.

PTEN-genfeil

PTEN-genfeil (Cowdens syndrom) er et multiorgansyndrom med hamartomatøse neoplasier i svært ung alder, og thyreoideakreft, brystkreft og andre kreftformer i ung voksen alder (4).

P53-genfeil

P53-genfeil (SBLA-syndrom, Li-Fraumenis syndrom) er et multiorgansyndrom som medfører risiko for sarkom, brystkreft, hjernesvulst, leukemi og binyresvulst i svært ung alder (5).

CHEK2-genfeil

CHEK2-genfeil er nylig beskrevet og mindre godt kjent. Den antas å gi lett økt risiko for brystkreft og tarmkreft (13).

Arvelig brystkreft forårsaket av ukjente gener

I om lag halvparten av familiene med tilsynelatende dominant arvelig brystkreft i Norge har man ikke funnet genfeil som blir påvist ved undersøkelse av ovenstående gener. Det er en løpende diskusjon om brystkreft kan være sjelden uttrykksform ved feil i andre kjente kreftgener.

Primærprofylakse

Kjemoprevensjon er under forskningsmessig utprøvning. I praksis dreier det seg om bruk av østrogenblokkere (reseptorblokkere eller produksjonsblokkere). Profylaktisk kirurgi er mye brukt – man fjerner eggstokkene etter at fertil periode er over. Profylaktisk mastektomi er i varierende grad brukt ved utenlandske sentre, men i mindre grad i Norge. Profylaktisk fjerning av friske organer reduserer kreftrisikoen vesentlig, men fjerner den ikke helt. Profylaktisk ooforektomi reduserer også risikoen for brystkreft (11).

Sekundærprofylakse

For å kunne gi tidlig behandling, må man påvise tidlige sykdomstegn. Disse gir ofte ingen symptomer. Derfor gjøres det regelmessige undersøkelser av symptomfrie risikopersoner. Målsettingen er å påvise svulstene og fjerne dem før det blir spredning. De forskjellige formene for arvelig brystkreft har ulik prognose, og effekten av sekundærprofylakse er forskjellig. Både i informasjonsprosessen under genetisk veiledning og i de kliniske undersøkelser legger man vekt på de neoplasmer som er tilgjengelige for helbredende behandling ved tidligdiagnostikk.

Tiltak

Ved påvist vesentlig økt risiko for arvelig brystkreft tilrådes årlig mammografikontroll fra 30 til 60 års alder, deretter mammografiscreening.

Ved påvist genfeil anbefales det årlig kontroll livet ut, inkludert MR-undersøkelse. MR bør så snart som mulig også tilbys søstre og døtre av syke i bryst-/eggstokkkreftfamilier uten påvist mutasjon, men dette er i dag ikke mulig av kapasitetsgrunner. Dagens situasjon med utilfredsstillende kapasitet for mutasjonsanalyser og et helsetilbud som er avhengig av påvist mutasjon, er uheldig. Man ønsker å se om MR-undersøkelse gir bedre effekt hos mutasjonsbærere før man tar stilling til om denne gruppen skal anbefales profylaktisk fjerning av brystene. Kjemoprevensjon er under utprøvning i utlandet.

Ved påvist risiko for eggstokkreft anbefales det at man får fjernet eggstokkene når man har fått sine barn og når man nærmer seg 40 år. (fra http://tidsskriftet.no/article/1295810)

Advertisements
Blogg, Kondisjonstrening, Styrketrening, Vitaminer og mineraler

Trening og saltbehov.

Det mest vanlige å høre innenfor kosthold er: spis mindre salt. Og selv om dette til dels er fordelaktig for de fleste, er det noen ting en bør tenke over hvis en trener.

Først litt om “vannhormonet” Aldosteron. Det er et hormon som har ansvar for væskebalansen og konsentrasjonen av salter i kroppen, hovedsakelig kalium og natrium. Aldosteron blir produsert i binyrene, samme sted som stresshormonene (blant annet Kortisol), hormonet som bestemmer over produksjonen heter Adrenkortikotropthormon (ACTH). Siden alle disse hormonene blir produsert i binyrene øker for eksempel aldosteron produksjonen ved stress da kortisolnivået stiger, derfor opplever mange saltsug ved langvarig stress. Dette skyldes at hvis aldosteronprodukjsonen er økt pga stress i over 24 timer vil ACTH -følsomheten i cellene synke og bidra til at aldosteronproduksjonen synker, dette fører til at nyrene skiller ut mer natrium og væske gjennom urinen. Ergo: saltsug.

Folk med diagnosen utbrenthet sliter ofte med saltsug da de har vært gjennom vedvarende stress over lengre tid.

SeaSalt

Når man trener hardt, Dvs. som profesjonelle idrettsutøvere vil man ha en forhøyet produksjon av både kortisol og aldosteron, da holder kroppen igjen natrium og væske for forhøyet blodsirkulasjon og bedre restitusjon. Idrettsutøvere som er i en hardtreningsperiode og/eller i en konkurranseperiode trenger derfor å tilføye både natrium og kalium da de mister mye av det i svette samt at binyrene kan få problemer med produksjonen på grunn av stresset de må gjennom.

Hvis du “kosetrener” ett par dager i uken er ikke natrium og kaliumbehovet noe å tenke på, men trener du hard kondisjon og/eller styrke bør du lytte litt til kroppens saltbehov og spesielt i stressede perioder, men ikke overdriv (husk at vi får i oss en del salt gjennom ferdigmat). Prøv deg gjerne frem, husk at jo mer vann du drikker jo mer salt bør du tilføye i forbindelse med trening.

Blogg, Kondisjonstrening, Kosthold, Lavkarbo

Cori-sirkelen.

Her kommer et lite “i dybden” innlegg igjen for de som er interessert i det! Jeg tenkte å skrive litt om energibruken i muskelcellene  og hva som skjer om en begynner med et lavkarbokosthold!

Muskler som kan flytte store deler av kroppen som armer og bein kaller vi skjelettmuskulatur, det er annerledes muskulatur enn musklene som brukes til for eksempel å blunke,  bevege tungen eller hjertet. Når en hviler foretrekker skjelettmuskulatur fett som brennstoff og bruker bare glukose når en har høyt insulinnivå da blodsukkeret ikke har noe annet sted å gå. Når man trener er også fett den energikilden kroppen foretrekker, da brukes det av fettet til du har nådd 50-60% av muskelarbeidet (100 % er total utmattelse), da tar glukose og glykogenet over jobben med å tilføre energi til cellene.

Hvis man legger om til et lavkarbokosthold så vil mer av glukosen i kroppen ved intensiv trening bli til laktat, og da kommer vi til Cori-sirkelen:

(Laktat (salt som inneholder melkesyren anion) har jo et dårlig rykte for å gi deg smerte og tretthet i muskelen, mens sannheten er at det er syregivende hydrogenioner som gir deg disse effektene.)

cori1

Laktat har en positiv rolle i kroppen når det kommer til trening, som vist i Cori-sirkelen over så blir laktatet i muskelen sendt videre i blodet til leveren, gjort om til glukose og sendt tilbake til muskelen. Dette kalles glukoneogenesen. Da leveren helst vil ha fett som energi så er denne glukose/laktat trafikken et bra resultat av en intensiv trening hvor kroppen får bruke fett som energi mens glukosen og laktatet resirkulerer seg.

Altså, kort fortalt får du tilgang til mer av fettlagrene dine om du har en fettadaptert (lavkarbo) kropp, du vil forbrenne mer fett ved (og etter) trening.

Blogg, Frokost, Mat

Frokosttips!

Jeg tenkte jeg skulle gi dere et frokost tips denne morgenen. En frokost jeg har hatt dilla på utrolig lenge og som er sunn og veldig proteinrik!

Den inneholder 3 ingredienser som jeg skal gå litt i dybden på!

1.

108-111-thickbox

Mager kesam, et utrolig anvendelig produkt med 222 kalorier, 36 g. proteiner, 12 g. karbohydrater og 3 g fett.

Kesam er en surmelksost, det vil si at folk som reagerer på melk (som meg selv) ofte tåler dette produktet enn melk. Den kan erstatte melk, rømme, fløte og andre lignende produkter i matlaging og gjøre det hele mindre kaloririkt og mer proteinrikt. Den kan ikke kokes men passer godt til andre tilbredingsmåter.

2.

mandler-stor

Mandler, jeg bruker ca. 20 g med mandler på kesamen, dette er rundt 18 mandler da de veier litt over ett gram per mandel. Da blir det ca. 126 kalorier, 4 g. proteiner, 1 g. karbohydrater og 11 g. sunt fett.

Mandel er en steinfrukt fra treet Prunus dulcis og finnes i Midtøsten og Tyrkia. Den er proteinrik, har mye umettet fett og fiber, den har også en del E-vitamin som styrker immunforsvaret, og magnesium som er bra for hjerte og blodtrykk.

3.

668-463-large

På toppen har jeg honning, type akasie. Akasiehonning er en flytende honning fra nektar fra blomstene på akasietreet. Den er flytende på grunn av det høye nivået av fruktose. Den har ganske lavt GI nivå (32) til å være et sånn produkt, men har allikevel mange av de gunstige antioksidantene den mørke honningen har. Den har vært kjent for å ha legende evner lenge, blant annet innen for forkjølelsesproblemer som halsvondt! (Husk at den ikke bør varmes opp, da mister den mange av de gode egenskapene, varmt vann i stedet for kokende er å foretrekke).

Da jeg bruker ca. 16 gram honning kommer hele frokosten på 402 kalorier, 40 g. protein, 27 g. karbohydrater og 14 g. fett. Det vil si mye proteiner, medium karbohydrater og fett. Jeg vil også påpeke at dette er en veldig mettende frokost!

“Hmm, dette ligner på noe annet jeg har spist” tenker du. Ja, inspirasjonen er hentet fra den greske retten hvor de bruker gresk yoghurt i stedet for kesam! Jeg har rett å slett “sunnifisert” den så den kan spises til hvilket som helst måltid.

Det finnes lignende produkter på det norske markedet:

8434031821_71b730f3b9_m

Men jeg vil anbefale å kjøpe inn enten gresk yoghurt eller kesam å lage det selv, det er bedre både for kroppen og lommeboka!

Ha en strålende dag folkens, og prøv gjerne frokosttipset!

Blogg, I media, Styrketrening

Muskelbygging – ioner og celler.

Bare en liten “i dybden” post om muskelbygging…

For det er da bare å løfte noe tungt, så vokser den av seg selv? Ja og nei.

muskelnorsk

Her ser dere oppbyggingen til en muskel.

Muskelcellene har en viktig oppgave i livet, å utvikle kraft ved å kontrahere. Inne i muskelcellene finnes det noe som heter myofilamenter, disse ligger velorganisert og danner noe som heter myofibriller. Selve kontraksjonen, eller sammentrekningen, skjer når myofilamentene forskyves i forhold til hverandre.

Muskelsammentrekningene blir styrt av nerveceller i sentralnervesystemet, når kontraksjonen utløses i muskelcellemembranen (denne dannes ved den nevromuskulære synapsen ved stimulering av den motoriske nervecellen.) fører det til økt konsentrasjon av kalsiumioner i muskelcellens cytosol. Denne økningen fører til at mikrofilamentene forskyves i forhold til hverandre.

Det er altså det som skjer når du beveger deg, trener osv. Når du løfter tungt belaster du muskelen så den “rives opp” og den bygger seg igjen og blir større og kan belastes mer neste gang.

wallpapers-of-arnold-schwarzenegger

Vår venn Arnold har hatt relativt høy produksjon av kalsiumioner over årene!

Blogg, I media

Hva er en kalori?

Vi hører hele tiden om kalorier, dette er det mye kalorier i, dette er det lite i…

En vanlig melkesjokolade inneholder ca. 541 kalorier per 100 gram, dvs. at sjokoladen på bildet under inneholder hele 1082 kcal.

66672_Freia_Freia_Melkesjokolade_200g_1

Og med tanke på hvor fort en slik sjokolade forsvinner så skjønner man hvor fort det er å spise for mange kalorier, spesielt når det er helg! For kanskje vil man ha en halvliter øl (200 kcal per halvliter) til maten (1/2 grandiosa lørdagspizza 615 kcal)  og da er man alt oppe i dagsbehovet for en vanlig person. (i overkant av 2500 kcal.)

Man kan selvfølgelig begrense seg til bare noen ruter sjokolade, spise en sunnere middag med mer kalorifattige ingredienser og ta seg en karbohydratredusert øl til og derfor kunne spise både frokost og lunsj i tillegg, men da må man ha en viss peiling på hvor mye kalorier ting inneholder. Jeg mener ikke at man skal måtte gå rundt å ha stålkontroll på kaloriene, men at man kan undersøke litt hvor mye man faktisk får i seg fra de forskjellige matvarene og herav lettere legge opp til en sunnere livsstil! (Med plass til litt sjokolade på lørdager)

howmanycaloriesshouldieataday

Måleenheten med symbol Cal (calories på engelsk) kommer fra det latinske calere (å være varm) og oppgis ofte i kcal (kilokalorier). Definisjonen av en kalori er mengden energi som brukes for å øke en liter med vann, en grad. Et eksempel på dette: ved oppvarming til trening vil en normalt bygd person inneholde mellom 50-80 liter væske hvor det meste er vann. Hvis du varmer opp på en slik måte at du forbrenner 400 kcal i timen, altså 100 kcal på 15 minutter vil det si at du da har økt kroppstemperaturen med 1-2 grader og er ferdig oppvarmet etter ett kvarter.

Fett inneholder ca. 9 kalorier per gram fett mens karbohydrater og proteiner inneholder 4 kalorier per gram. Allikevel er det mange studier som tyder på at det er bedre å spise mer fett og proteiner enn karbohydrater fordi at fettet og proteinene holder deg mettere og blodsukkeret mer stabilt, men dette kommer vi tilbake til i et senere tema.

Hvis du vil lære mer om hvor mye kalorier maten du spiser inneholder er diett.no en pålitelig side å gjøre dette på!

Blogg

Stress og stressmestring

Alle har hørt om tidsklemma og følt på stress, men vet du hvordan stress påvirker kroppen din? Og hva som er forskjellen på positivt og negativt stress?

stress

Positivt stress er når du holder på med noe lystbetont som du liker, ofte kan du gjøre det over lang tid og bare få positive fysiske reaksjoner. Tenk på følelsen du får når du legger deg “godsliten” og fornøyd om kvelden.

Negativt stress kan være alt fra mange mennesker på julesalg i butikken du jobber i til at du oppdager en edderkopp i stuen din når du har edderkoppskrekk… Det kan med andre ord være både lang og kortvarig men allikevel har det negative konsekvenser for kroppen og de hormonene som blir skilt ut.

Mange som opplever en del negativt stress i hverdagen opplever også kjedereaksjoner som lite søvn, mye koffein, usunne matvalg osv. Hormonene blir ubalanse og påvirker veldig mye på en dag, når man for eksempel setter seg ned etter en stresset dag faller også blodsukkeret. Da føler mange suget etter karbohydratrike matvarer og andre ting som får kroppen til å slappe av, sjokolade, alkohol osv. Dette påvirker selvfølgelig søvnen, og søvnproblemer (som også er negativt stress) gjør at man igjen får karbohydratsug… Så det er lett og falle i en ond sirkel!

Langvarig negativt stress fører til at binyrene ikke klarer å produsere nok stresshormoner mer, dette blir negativt for kroppen og kan føre til overvekt og generell dårlig helse. Dette kan være en av grunnene til at enkelte ikke klarer å gå ned i vekt i samme grad som andre.

Man har sett sammenheng mellom kroppsform og hvordan man har blitt overvektig, ofte har de som har blitt overvektige på  stress en epleform, da den oppbyggende virkningen av insulin er større enn den nedbrytende virkningen fra stresshormonene og man legger på seg rundt midjen og overkroppen først.

stress-pic

Det er flere måter å mestre stress på, og det kan være forskjellig fra person til person hva som virker. Trening er en velkjent metode for å stresse ned, men bare hvis du trener riktig. Å ta seg en løpetur er i utgangspunktet stresslindrende, men hvis du stresser med å presse deg for hardt, trener når du er syk, får vondt i føttene fordi du har feil sko eller lignende vil gjøre at også treningen er negativ stress for kroppen. Tenk at det du gjør som stresslindring skal være lystbetont og noe du liker! Ting som hjelper deg å bli mer balansert og retter opp stressskadene (depresjon, svimmelhet, tretthet, fysiske smerter, blodsukkerubalanse osv.) er å spise mindre karbohydrater og mer fett, sett av litt “deg-tid” i løpet av en dag om du kan (dette bør du kunne gjøre), legg deg tidlig om kvelden så du får nok søvn, begrens stimulanter som kaffe og alkohol og spis fargerik mat så du får i deg antioksidanter til å bekjempe frie radikaler i kroppen.

Spesielt viser det seg at en liten time-out i hverdagen i tidsperioden 14-17 kan være nyttig da de fleste utskiller mindre kortisol da, en kan da føle seg litt trett og slapp, og har du muligheten så er det ekstremt bra for kroppen å ta en liten pause da. Mange velger å overkjøre denne følelsen med for eksempel koffein eller fysisk stress, da kan man oppleve ugrunnet sult, blodsukkersvingninger (sukkerbehov) og humørsvingninger. Spiller man på lag med kroppens biorytme og slapper av litt i denne perioden vil mange oppleve det motsatte!

Ha tålmodighet og gi det det tid, du blir ikke kvitt negativt stress første dagen, prøv deg frem og finn en mer balanser hverdag og få en friskere kropp!

take-a-break

Hvis du vil lese litt mer om antioksidanter i norsk mat kan du gjøre det her!

Case, Kondisjonstrening

Karbohydrater og kondisjonstrening.

Akkurat nå holder jeg på med en liten Case, hvordan jeg ville langt opp ett tøft sykkelritt ift. ekstra karbohydrater. (Da sett med øyne som mener at en generelt ikke trenger så mye karbohydrater når en trener.)

89158ee04ec2dcbda45d66eaf456b92d

Man vil jo ha optimal prestasjon når man trener, om det er styrkeløft , ett sykkelritt eller den nye treningsformen crossfit. Da trenger man god tilgang, opptak og lagre av både fett og karbohydrater, det får man ikke av å spise en banan 20 minutter før treningen begynner, men planlegging og inntak av riktig mat over tid. Karbohydratlagrene (glykogen) er mye mindre enn fettlagrene og finnes i musklene og leveren. Fett finner man i fettdepotene og intramuskulært, størrelsen på lagrene i muskelcellene bestemmes av hvor mye fett og karbohydrater man spiser.

e26eaab766c4c629010bbf9cb6f9c1fe

En skulle tro at jo mer karbohydrater en spiser (og derav større glykogenlager) jo bedre idrettsprestasjon og mer energi på lager… Men det stemmer ikke helt, med et karbohydratrikt kosthold følger også hormonelle plager og blodsukkerforstyrrelser med. Når man spiser mye karbohydrater og bruker av glykogenlagrene under trening har man energi, men den energien varer kortere enn om man var adaptert til ett kosthold med mer fett og herav kunne trekke energi fra fettlagrene i stedet.

Studier viser også at musklene restituerer dobbelt så fort ved ett fettrikt kosthold i motsetning til et karbohydratrikt kosthold.

4e642ee7321deb3081fa401a5cf5c4c0

Tilbake til casen min, hvordan ville jeg legge opp ett sykkelritt som varer i over to timer med hard intensitet? Trenger man å tilføye ekstra karbohydrater da? En del bruker jo sportsdrikker ala Gatorade osv. ved treninger, men dette kan gi magebesvær da karbohydratkonsentrasjoner i væske kan gjøre at magesekken tømmer seg senere enn vanlig, en annen faktor er at blodsukkersvingningen hindrer kroppen fra å bruke energi fra fettlagrene.

Jeg ville lagt opp til at personen som syklet skulle få kreatin og myseprotein før løpet og en karbohydratdrikk med fruktose, glukose, koffein og bcaa (aminosyrer) når det gjenstod 90 minutter og fortsette å drikke det til slutten av løpet.

Effekten av dette burde være at kreatinen hjelper på arbeidskapasiteten til utøveren helt til slutten av et evt. langt løp (3 timer), forbedrer restitusjonen og at væskeansamlingen i kroppen som følger av kreatinen gir mer kraft. Myseprotein før trening kan gjøre at kroppen får i seg mer aminosyrer under og etter aktiviteten som skal utføres. Fruktose og glukose blir i dette tilfellet en energibooster (Fruktose og glukose sammen gjør at kroppen kan ta opp ekstra glukose), det samme med koffeinen som hjelper kroppen med å bruke fett som energi og øker konsentrasjon og reaksjon. Bcaa er velkjent i styrketreningsmiljøet, men det kan også brukes med stor fordel i kondisjonstrening også, leucin, isoleucin og valin kan fungere som energi til musklene og bedre restitusjonen.

Blogg

Bli kjent med kostholdsveilederen!

Hei!

Mitt navn er Mona Haugen-Kind, jeg er 24 år, mamma til en gutt på 2 år, utdannet som Kostholdsveileder og tar for tiden en deltidsutdanning som gir meg tittelen veileder i optimal trening og ernæring i tillegg til jobben som kostholdsveileder.

For tiden jobber jeg noe over nett og etter behov på et lokalt helsesenter som samarbeider med Oppfølgingstjenesten Frisk hvor folk kommer med både kostholds relaterte og andre diagnoser via Nav. Derfor har jeg allerede stor erfaring med både friske og syke mennesker i forhold til kosthold.

Av interessert kan jeg nevne kosthold og trening som sikkert er en “given”, men også matlaging og vin. Jeg er en livsnyter som prøver å leve livet med reising og nytelser i form av opplevelser og godt på tallerken og i glasset. Jeg mener at balansegang i livet er nøkkelen til ett friskt og sunt liv, trener du hardt kan du også kose deg “hardt”!

_MG_0323IMG_4216

Bruker mye tid på trening da jeg ikke bare er veldig interessert i trening og utdanner meg deretter, men har en rygg med skoliose og er avhengig av å holde en god del muskelmasse for å være mest mulig smertefri.

Hvis du lurer på noe så ta gjerne kontakt.