Blogg, I media

Siste dag i Oktober. Siste dag med fokus på brystkreft?

Nei jeg håper ikke det. Brystkreft er noe vi burde fokusere på hele året, jo mer vi vet og jo mer vi forsker jo nærmere er vi å løse kreftgåten og til å redde livet til alle de livene som går tapt til brystkreft hvert år.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer rundt 3000 norske kvinner hvert år. Heldigvis kan kreftregisteret gi oss de positive statistikkene som sier at nesten 90 % av de som får denne diagnosen lever etter 5 år.

logo

Brystkreftforeningen og kreftforeningen samarbeider hvert år om Rosa Sløyfe aksjonen, da samles penger inn til brystkreftforskningen. I årets (2013) tema var temaet mammografi og viktigheten av å gå til en slik undersøkelse.

Her kan man kjøpe rosa sløyfe produkter hos kreftforeningen.

Selv støtter jeg saken av flere grunner, både fordi jeg syns det er en utrolig viktig sak for alle kvinner og fordi jeg selv står i kø for å gentestes for å se om jeg har en genfeil som fører til denne kreften. Denne gentesten kan man få hvis:

  • To eller flere førstegradsslektninger (eller annengradsslektninger gjennom menn) med brystkreft før 50 års alder i slekten

  • Flere tilfeller av brystkreft i én linje i slekten, som ved dominant arvelig sykdom

  • Kombinasjon av eggstokkreft og tidlig brystkreft i slekten (1, 2)

IMG_4330

Jeg bærer selvfølgelig rosa sløyfe i oktober (og ofte ellers).

For spesielt interesserte har jeg funnet frem litt informasjon som jeg har fått i forhold til denne utredningen her:

Arvelige syndromer med brystkreft

BRCA1-genfeil

Sykdommen rammer bare kvinner. Mutasjonsbærerne blir sjelden syke før 30 års alder. Fra den tid øker risikoen for brystkreft. Den er 2 – 3 % per år fra 35 års alder, kanskje noe lavere etter fylte 60 år. Fra 35 – 40 års alder øker risikoen for eggstokkreft og blir raskt om lag like høy som for brystkreft. Ved 50 års alder vil nær halvparten ha fått bryst- eller eggstokkreft, ved 70 års alder vil om lag 70 % ha fått slik kreft (8). Brystkreftsvulstene er vanligvis histologisk høygradige og østrogenreseptornegative. De har relativt dårlig prognose med dagens behandling, også når de påvises før spredning til lokale lymfeknuter (9). Svulstene ses ikke alltid ved mammografi, og mutasjonsbærere tilbys derfor nå MR ved årlig oppfølging. Eggstokkreften er epitelial, og man har ikke ved hjelp av tidligdiagnostikk lyktes å påvise slik kreft før spredning (10). De fleste mutasjonsbærerne velger nå derfor å fjerne eggstokkene før 40 års alder. Dette gir også nedsatt risiko for brystkreft, sannsynligvis er brystkreftrisikoen mindre også om kvinnene får hormonbehandling inntil forventet biologisk menopause. Disse forhold er gjenstand for omfattende forskning i internasjonale nettverk. Samlet effekt av å fjerne eggstokkene rundt 40 års alder og MR for tidligdiagnostikk av brystkreft antas å være at mortaliteten mer enn halveres (11). Norske kvinner har i liten grad valgt å fjerne brystene profylaktisk. Kjemoprevensjon er ikke godkjent her i landet.

BRCA2-genfeil

Denne gir om lag samme sykdomsrisiko som BRCA1-feil, men BRCA2-genfeil gir også en begrenset risiko for prostatakreft og pancreaskreft, og kan dessuten gi brystkreft hos menn. Samlet kreftrisiko for menn er imidlertid begrenset – en kvinne uten genfeil har høyere risiko for brystkreft enn en mann med BRCA2-genfeil. I hovedsak gir BRCA2 brystkreft med samme aldersbetingede penetrans som BRCA1, men svulstene er oftest histopatologisk lav-/mediumgradige og østrogenreseptorpositive. De fremtrer i det hele som vanlig aldersbetinget/postmenopausal brystkreft, men med tidligere sykdomsstart (12). Ifølge litteraturen ses eggstokkreft fra 50 års alder av, sjeldnere enn ved BRCA1-genfeil, men vi har i Norge sett eggstokkreft før 40 års alder. BRCA2-mutasjonsbærende kvinner får i de fleste land samme tilbud som ved BRCA1-genfeil. Kjemoprevensjon er ikke godkjent i Norge.

PTEN-genfeil

PTEN-genfeil (Cowdens syndrom) er et multiorgansyndrom med hamartomatøse neoplasier i svært ung alder, og thyreoideakreft, brystkreft og andre kreftformer i ung voksen alder (4).

P53-genfeil

P53-genfeil (SBLA-syndrom, Li-Fraumenis syndrom) er et multiorgansyndrom som medfører risiko for sarkom, brystkreft, hjernesvulst, leukemi og binyresvulst i svært ung alder (5).

CHEK2-genfeil

CHEK2-genfeil er nylig beskrevet og mindre godt kjent. Den antas å gi lett økt risiko for brystkreft og tarmkreft (13).

Arvelig brystkreft forårsaket av ukjente gener

I om lag halvparten av familiene med tilsynelatende dominant arvelig brystkreft i Norge har man ikke funnet genfeil som blir påvist ved undersøkelse av ovenstående gener. Det er en løpende diskusjon om brystkreft kan være sjelden uttrykksform ved feil i andre kjente kreftgener.

Primærprofylakse

Kjemoprevensjon er under forskningsmessig utprøvning. I praksis dreier det seg om bruk av østrogenblokkere (reseptorblokkere eller produksjonsblokkere). Profylaktisk kirurgi er mye brukt – man fjerner eggstokkene etter at fertil periode er over. Profylaktisk mastektomi er i varierende grad brukt ved utenlandske sentre, men i mindre grad i Norge. Profylaktisk fjerning av friske organer reduserer kreftrisikoen vesentlig, men fjerner den ikke helt. Profylaktisk ooforektomi reduserer også risikoen for brystkreft (11).

Sekundærprofylakse

For å kunne gi tidlig behandling, må man påvise tidlige sykdomstegn. Disse gir ofte ingen symptomer. Derfor gjøres det regelmessige undersøkelser av symptomfrie risikopersoner. Målsettingen er å påvise svulstene og fjerne dem før det blir spredning. De forskjellige formene for arvelig brystkreft har ulik prognose, og effekten av sekundærprofylakse er forskjellig. Både i informasjonsprosessen under genetisk veiledning og i de kliniske undersøkelser legger man vekt på de neoplasmer som er tilgjengelige for helbredende behandling ved tidligdiagnostikk.

Tiltak

Ved påvist vesentlig økt risiko for arvelig brystkreft tilrådes årlig mammografikontroll fra 30 til 60 års alder, deretter mammografiscreening.

Ved påvist genfeil anbefales det årlig kontroll livet ut, inkludert MR-undersøkelse. MR bør så snart som mulig også tilbys søstre og døtre av syke i bryst-/eggstokkkreftfamilier uten påvist mutasjon, men dette er i dag ikke mulig av kapasitetsgrunner. Dagens situasjon med utilfredsstillende kapasitet for mutasjonsanalyser og et helsetilbud som er avhengig av påvist mutasjon, er uheldig. Man ønsker å se om MR-undersøkelse gir bedre effekt hos mutasjonsbærere før man tar stilling til om denne gruppen skal anbefales profylaktisk fjerning av brystene. Kjemoprevensjon er under utprøvning i utlandet.

Ved påvist risiko for eggstokkreft anbefales det at man får fjernet eggstokkene når man har fått sine barn og når man nærmer seg 40 år. (fra http://tidsskriftet.no/article/1295810)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.