Jeg skrev denne artikkelen om jakten på en perfekt kropp for ett år siden, av ulike grunner ble den ikke publisert der jeg hadde tenkt, muligens fordi mange av leserne var i faresonen for å utvikle nettopp problemer med trening og mat og ikke ville like å lese dette på “inspo-siden” sin. Jeg tenkte på den i dag da jeg hørte på nyhetene på radioen hvor temaet ble tatt opp, jeg ligger tydeligvis litt foran media når det gjelder visse ting (blunkefjes).
Det er nå mange uker siden det brakte løs med Stavanger Open og Oslo Grand Prix, de som skulle stille i konkurransene ga det siste de hadde, de løpte, gikk og syklet vekk det siste fettet og vedlikeholdt musklene på treningstudioene mens kaloriene ble kuttet. Med mange øyne på seg fra blogger, instagram og facebook.
Det står stor respekt av de som har selvdisiplin nok til dette, helt klart! Det er ikke lett å sitte der med matpakke og funlight mens vennegjengen spiser pizza og drikker øl, eller si nei takk når bestemor ber inn på søndagsmiddag med den kosen og maten det innebærer. Som en person som stort sett holder meg til 80 % sunt og 20 % usunt-modellen og liker å ta et rødvinsglass og en sjokoladebit i blant (kanskje til og med på en tirsdag!!), i tillegg til å spise sunt og trene 6 dager i uken så skjønner jeg at det er hardt å si nei, at det må være hardt å holde 100% fokus i så mange uker frem til de skal stille. Familie, kjærester, jobb, og skole blir ofte satt på andre, tredje og fjerdeplass i denne perioden, og for all del, det kan godt være verd det for alt jeg vet, det er jo en grunn til at disse beundringsverdige menneskene gjør det gang på gang.
Men hvordan påvirker dette omverdenen og alle som velger å følge med?
Som kostholdsveileder merker jeg en økende trend av jenter (og gutter?) som blir mer og mer misfornøyde i nettopp denne perioden, de som sliter mer med selvbildet til vanlig sliter selvfølgelig enda mer enn andre. Dette merker man i form av misunnelige kommentarer når forskjellige instanser på for eksempel Facebook legger ut såkalte formbilder av jenter og gutter som snart skal stille i konkurranser. De er for tynne, feite, stygge, damene er menn osv. Men jeg merker det også via slankegrupper og jenter jeg hjelper med kosthold som vil gå ned i vekt, de er helt fortvilet over at de ikke ser sånn ut, for det er jo dette som er den perfekte kroppen? Det vil si en kropp som har unaturlig lav fettprosent oppstilt i bikini, ofte med olje, filter på bildet så man ser ekstra “deffet” ut og kanskje til og med er photoshop brukt.
Damer på 30+ med to barn “på kroppen” sliter med selvbildet og sammenligner seg med bikinifitness utøvere på 19 år, mange får problemer i hverdagen, de blir deprimerte, sulter seg / overspiser og har det ikke noe godt med seg selv. Alikevel leser mange bloggene til disse utøverene, følger de på alle sosiale meduier, da får en jo disse tilsynelatende perfekte kroppene kastet i ansiktet. Man blir så fokusert på hvordan de ser ut at jeg tror ikke de fleste tenker over hvilken jobb det er å bli seende sånn ut, de ser ikke helheten i at de som stiller i konkurransene har en «off season» form også.
Ofte er det også kommentarene på bildene som stikker litt ekstra; det var en kommentar på en jente som snart skulle stille i høst jeg humret litt av på Facebbok. Det var som vanlig en del misunnelige som syns hun var stygg, noen beundrende som syns dette var den perfekte kroppen, men en stakk seg litt ut. Kommentaren til denne personen ble senere slettet, men gikk noe i denne duren: “Sånn skal det være, veltrent men allikevel litt bryst.” Og misforstå meg ikke, jenta var veldig flott og har gjort en utrolig bra jobb med kroppen sin, men som mange sikkert er klar over så ser en tydelig at man har silikon når man får såpass liten fettprosent, det så man her. Men når en del folk tror at man skal kunne se sånn ut naturlig, altså ha en ekstrem lav fettprosent og allikevel ha relativt store pupper, da er det ikke rart at en del begynner å slite med selvbilde. For det er ikke sånn at man kan gå med så lav fettprosent, beholde musklene og de naturlige puppene (med mindre du er ekstremt heldig med genene) over lengre tid, uten at man blir syk på den ene eller andre måten. Mange sliter litt med å skille mellom de som konkurrerer (og er i sluttfasen før konkurranse) og “vanlige” folk, det virker som en del menn syns at det er sånn jenter skal se ut, og en del jenter drømmer om å se ut. Hele året.
Jeg anbefaler de som sliter å kutte ut blogglesingen, instagram og facebookfølgingen av disse personene, for seg selv. Kanskje heller prøve igjen når de har gått noen runder med seg selv, blitt trygge på seg selv, man skal ikke la vær å spise en god frokost om morgenen med barna sine og gå sulten fordi at man så en “perfekt” kropp på instagram den dagen, da har det gått for langt. Finn ut hva du er villig til å gjøre for å få den kroppen du vil, for det er utrolig mye å gjøre med kroppen enten du er for tynn, feit, strekkmerker, har skeiv rygg, en fot som er lengre enn den andre eller andre “skavanker” som er verre enn hvor høy/lav fettprosent du har. Det finnes så mange forskjellige treningsformer at jeg er villig til å vedde mye på at det finnes minst en som passer nettopp deg!
Finn ut hva du trivs med, hvis du trives med å være ett par kilo over idealvekten men ha et fantastisk liv med mye god mat, go for it! Hvis du trives med å ha relativt grei form, men liker å ta deg en sjokolade eller to, fast filmkveld i uka med smågodt eller en is-dag hvor du spiser 2 bokser is, så er det det viktigste! Trivs du med å jobbe knallhardt de fleste dagene i uken, spise veldig sunt og gi avkall på mange goder for å ha en killer kropp, så gjør det. Men ingen vil leve på konkurransediett livet ut, det ville antageligvis ikke være et så fryktelig langt liv heller.
Vi har ett liv, ikke kast det bort på å plage deg selv med “perfekte kropper”.
Dette er selvfølgelig noe jeg står for ett år etter, har det blitt bedre på ett år? Nei tydeligvis ikke siden media har fattet interesse og psykologer uttaler seg om det på tv og radio, det har nok blitt verre.
Jeg skal ærlig innrømme at en av grunnene mine til å trene er å se bra ut, men også å holde skoliose-ryggen min i sjakk. Hvis jeg ikke trener blir jeg syk, motivasjon nok? Jepp. Det er egentlig bare en bonus å se bra ut, det er ikke en gang på topp 3 av mine grunner til å trene!
Selv om en i perioder kunne tenke seg å sett ut som Andreia Brazier, som er en typisk fitness-inspo modell:
Så finnes det vel viktigere ting i livet også? Jeg er fornøyd med magen jeg har, jeg vet akkurat hva jeg skulle gjort for å få frem 6-packen, men vet du hva? Det gidder jeg ikke. Ikke gidder jeg å pynte meg på håret, ta på linser, sminke meg og skifte ut av svette etter-trening og panikkstøvsugings-klær heller som de fleste fitnessbloggerne gjør.
Joda jeg kan kutte ut vinen flere ganger i uken, fredagspilsen, det lille jeg spiser av sjokolade (ok, i noen perioder mye), søndagsgodisen, frukt og film-lunsj med sønnen min osv. osv. Men da ville jeg ikke kose meg like mye! Jeg vil leve og nyte, hvis jeg vil kose meg ekstra en kveld spiser jeg bare litt mindre på dagen, ikke noe mer hokus pokus, og ingen strenge kurer av noe slag, men likevel være fornøyd med kroppen. Det er et gi og ta forhold! (Med forbehold om at en kostholdsveileder spiser ganske sunt da…) Det hadde kanskje vært greit å skimte litt mer magemuskler før en skal gå i bikini i juli, men vi får se, det er veldig godt med hvitvin og jordbær for tiden.
Mat, mote, vin og reise. 