Er det noen som har fått med seg den nye “Vær Varsom” plakaten for bloggere? Det er en “Sunn fornuft” plakat med retningslinjer for bloggere som blogger om kosthold, trening osv. Tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg mener om den!
Først og fremst, trenger vi en “Vær Varsom” plakat for dette? Er ikke blogging og lesing av blogger frivillig? “Bloggere ofte blir beskyldt for å bidra til usunt kroppsfokus, påvirke til spiseforstyrrelser eller være dårlige forbildet for leserne.” Står det i artikkelen i Journalist.no. Joda, mange er kanskje det, men er det ikke et uttrykk for ytringsfrihet å kunne blogge om hva man vil? Hvis man vil blogge om at man bare har spist et eple og et knekkebrød og trent 3 timer den dagen så er faktisk ikke det ulovlig, selv om det på ingen måte er sunt for verken hode eller kropp… Selv leser jeg kun blogger som handler om en sunn livsstil, tips til mat med mye proteiner og fett som er bra når man trener, det er et valg jeg har tatt, i likhet med at noen andre kanskje har tatt et valg om å lese om hun som sykelig lav fettprosent og regelrett trener seg i hjel. Det handler om valg, alle mennesker må ta hundrevis av valg i løpet av dagen, da må du ha evnen til å klare å ta det rette valget. Får du det om du blir beskyttet mot alt som er “feil”?
Her er retningslinjene med mine kommentarer under.
1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
M: Jeg syns at å sammenligne seg med andre er en uting, alle mennesker er forskjellige individer, noen har anlegg for å legge på seg på magen, andre på lårene, noen legger fort på seg, andre kan spise “alt” uten å legge på seg. Men skal man ikke få lov av å skryte av hvor flink man har vært å gå ned eller opp i vekt om nettopp bloggen handler om en slik reise? Selv ser jeg mye bedre ut nå som jeg veier 5 kilo mer enn jeg gjorde for noen år siden, og hvert fall siden jeg veide 10 kilo mindre etter jeg fødte sønnen min… Skal det ikke være lov til å inspirere andre til å finne målvekten sin? Jeg skjønner at enkelte med spiseforstyrrelse er opphengt i vekt, BMI og cm, men det er noe de må jobbe med en psykolog for å endre på, spiseforstyrrelsen forsvinner ikke av at man blir beskyttet mot såkalte “thinspiration” blogger. Dette er altså en påstand jeg både er enig i og uenig i, ja til positiv vekt/BMI/cm skryt, nei til negativ skryt.
2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.
M: Enig. Selv har jeg både utdanning og jobberfaring med kosthold og trening, så jeg skriver som fagperson. Andre som skriver om kosthold og trening bør være tydelige på at dette er deres erfaring.
3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
M: Her er jeg litt ambivalent, vil du fremstå som en falsk utgave av deg selv så er ikke det ulovlig… Sannheten kommer jo ofte frem for en dag uansett, noen oppdager at du redigerer bildene dine (som for eksempel det som skjedde med Fotballfrue) eller at noen ser deg i det virkelige liv. Man får ikke særlig mange lesere om det blir oppdaget, så her burde vel fornuften råde.
4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
M: Tja, joda… Men det er vel meningen at det skal inspirere? Selv spiser jeg som en hest, her snakker vi minst 500 gram kjøtt på tallerken pluss tilbehør, det hadde ikke gått om jeg ikke hadde trent 15 timer i uka, jeg liker å spise meg mett. Jeg tenker som så at hvis en person som ikke trener ser hvor mye han/hun faktisk kan spise av god mat med litt trening blir inspirert til å trene, så har jeg nådd mitt mål: inspirasjon. Jeg mener vel også at folk bør ha såpass innebygd fornuft at de skjønner dette selv.
5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
M: Ikke enig, hvordan skal man bli inspirert til å trene mer/tyngre osv. om man er ute etter det hvis man ikke har et mål å strekke seg etter? Når jeg leser en treningsblogg og leser hvor langt/fort/tungt noen har trent så blir jeg inspirert! “Dette skal søren meg jeg få til også”! Hvis man får problemer av å lese sånne innlegg så er vi tilbake til dette med å velge bort å lese den bloggen og evt. jobbe med seg selv hos for eksempel en psykolog.
6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
M: Ærlig talt. Det virker som om alle blogglesere er tanketomme høns i følge dette punktet. Ta bilde av maten din, legg det ut. Hvis man sliter med porsjonen andre mennesker spiser; les det jeg skrev på punkt 5.
7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.
M: Her er jeg vel litt enig, hvorfor skal man skrive hvilken klesstørrelse man bruker? Det er i så fall kun hvis man endelig passer i en M eller endelig kan fortelle at buksa i størrelse S passer igjen fordi man har nådd et vektmål (ala dette innlegget). Det må være lov å si at man har vært flink, selv i jantelovens Norge.
8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
M: Denne er jeg faktisk enig i, det er ikke noe som ser dummere ut enn et innlegg om kaffe og at man legger ved 10 bilder av seg selv i bikini.
9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-markedsforing-av-kosmetiske/id92501/7
M: Det må være lov å skrive om operasjoner og inngrep man har tatt så lenge det ikke går under ulovlig reklame, er ikke det bedre enn bilderedigering?
10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer: 116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no
M: Ja, det er en god ide. Selv har jeg utdanning som tilsier at jeg både kan hjelpe med spiseforstyrrelser og lett psykisk helse.
–
Så hva sitter man igjen med av tanker etter å ha lest gjennom alle punktene? Jeg tenker at voksne folk må klare å tenke selv og ta fornuftige valg, blir du psykisk syk av å lese en blogg – slutt med det! Gå til en profesjonell og snakk om følelsene dine! Enklere sagt enn gjort? Selvfølgelig, men vi er nå en gang frie mennesker i et land med ytringsfrihet til å si og skrive stort sett det vi vil. Og når det gjelder lesere av blogger som er under 18 så er det foreldrene som må inn på banen, forklar barna deres og gi dem verktøyene til å klare seg gjennom et liv med alle slags utfordringer! Overbeskyttelse av alle aspekter i livet fører til en generasjon som ikke vet hvordan de skal håndtere problemer verken når det kommer til kroppsfokus, narkotika, jobb, mobbing osv.! Som en voksen person så er det ditt ansvar å lære opp den kommende generasjonen, hvis noen vil blogge om hvor lite de spiser – la dem gjøre det, men fortell barna at det ikke er sunt slik at de faktisk skjønner det og vil ha en sunn livsstil selv. Man kan ikke beskyttes mot alt her i livet, men man kan lære seg å takle ting på en god og positiv måte.
Mat, mote, vin og reise. 