bøker, Blogg, I media

Mine topp 9 fantasybøker/serier.

Annonselenker

Jeg er en mangefasettert person. Mange som blir kjent med meg blir overrasket over hvor forskjellige interessene mine er, for eksempel så er det jo det hele “interessert i både kosthold og trening OG vin? Går det an da?”. Men også det at jeg er en fjellentusiast – og interessert i å ligge rett ut på et all inclusive hotell i Hellas. Eller en gamer (jeg har en lang karriere på WoW bak meg) som fortsatt spiller alt fra Sims til Fortnite. Og hører på podcaster om alt fra psykologi til Djengis Khan. Jeg kan også mye om Vietnam krigen og har sett utallige dokumentarer om den amerikanske borgerkrigen. Jeg er vel i det store og hele interessert. Interessert i alt, og det tror jeg er en god egenskap.
Men i dag skal vi snakke om bøker. Også der spriker det stort når det gjelder meg, jeg sluker alt fra biografier, fagstoff om druer og vinmaking, til samfunnskritiske bøker, historiske epos og fagbøker om alt fra strikking til barnepsykologi.
Men også Fantasy som egentlig er tema i dag!

Her er min topp 9 liste!

Game of Thrones av George R.R. Martin. Så klart. Jeg leste den første boka og ble hekta mange år før tv-serien var påtenkt. Jeg var supergira på bokserien men folk trodde ikke helt på meg før de så tv-serien – og så leste bøkene. Noobs ass.
Jeg har alle “tilleggsbøkene” også, illustrerte kart, bøker med sitater, historier fra før hovedbøkene. Fan 1#!
(Hvis du liker å lese noveller kan jeg anbefale novellebøkene George R.R. Martin er med å bidrar i, blant annet Dangerous Women og Warriors, her samler de mange episke forfattere som skriver hver sin novelle innenfor et gitt tema. Jeg har oppdaget flere nye forfattere i disse bøkene.)

Wheel of Time av Robert Jordan (og Brandon Sanderson etter hvert). Også et must som fantasy fan, det er en grunn til at dette er den mestselgende fantasyserien etter Ringenes Herre. 14 fantastiske bøker, det er bare å begynne å lese om du ikke allerede har gjort det.

Ringenes Herre og Hobbiten av J. R. R. Tolkien. Disse er selvskrevne og har inspirert en hel generasjon fantasyforfattere.

First Law Triology av Joe Abercrombie. En fantastisk mørk og deilig fantasytriologi av en utrolig dyktig forfatter. Jeg liker Abercrombie veldig godt og anbefaler lett resten av bøkene hans også, stikkordet her er mørk humor. Jeg venter i spenning på hans neste triologi som visstnok er halvveis ferdig skal vi tro forfatteren selv.

Bøkene om Fitz and the Fool av Robin Hobb. Jeg har lest alt av Robin Hobb / Megan Lindholm og det er ingen tvil om at The Farseer serien er episk, til tross for litt mye magi for smak. Jeg faller litt av i bøkene om skipene og dragene samt Soldiers Son triologien, men de rene bøkene om Fitz and the Fool har jeg pløyet meg gjennom med glede (jeg driver på siste boka som kom i fjor i skrivende stund)! Andre som falt en tåre når (spoiler!) ulven dør??

The Name of the Wind av Patrick Rothfuss. For 10 år siden kom denne boka feiende inn og imponerte både meg og en hel nerdeverden. Så kom Wise Man`s Fear i 2012. Men når kommer den tredje boken i Kingkiller Chronicle? “Is there a publication date for the third book?” Rothfuss said. “The answer — the obvious, obvious goddamn answer — is ‘No.’ Because if there was a publication date for Book 3 I would have written this ebullient glowing blog post about it… and shared that information with you guys so you’d be happy.” (2017)
Det ser ut som vi må vente en stund på den tredje boken, men hvis du ikke har lest de to første – gjør det! De er sabla gode!

Guds venstre hånd av Paul Hoffman. Denne leste jeg faktisk på norsk da jeg lånte den av en venn. Det fungerte overraskende bra, ellers liker jeg å lese bøker på originalspråket. Den første boka er rimelig bra, den andre i serien dabber av, jeg dro meg gjennom den og leste den tredje også. Alt i alt var det en grei triologi og verd og lese hele selv om det stanset litt opp midt i.

The Lies of Locke Lamora av Scott Lynch likte jeg godt. Men også her dabber det litt av i de neste bøkene, helt grei fantasyserie selv om den første boken nok er den beste.

Dette er foreløpig min liste, har du noen tips? Noe jeg lese? Jeg sluker det meste!

Jeg har også begynt på Gardens of the Moon av Steven Erikson et par ganger, men blir ikke helt venn med boka. Mange sier at bøkene hans er episke, så jeg må vel gi den en sjanse til etter hvert. The Sword of Shannara Trilogy av Terry Brooks står såklart i bokhylla, dessverre ulest, det samme med Tigana av Guy Gavriel Kay, Magician av Raymond E. Feist, The Great Book of Amber: The Complete Amber Chronicles av Roger Zelazny og Chronicles of the Black Company av Glen Cook. Disse skal leses etter hvert…

Jeg er nå på siste bok i den siste Robin Hobb triologien og er på utkikk etter noe nytt, jeg leste meg litt opp på hva andre med samme smak innen fantasy anbefaler og har nylig bestilt disse (og ignorerer fint de uleste bøkene jeg allerede har nevnt over):

The Emperor`s Blades av Brian Staveley. Visstnok en episk serie, det liker vi jo!

A wizard of Earthsea av Ursula K. Le Guin. En klassisk fantasy bok som ble utgitt på 60-tallet, men som fortsatt skal funke i dag. Det blir spennende å se.

The Red Knight av Miles Cameron. En ganske ny og edgy bokserie om en skal tro det store internett.

The Way of Kings: Book One of the Stormlight Archive av Brandon Sanderson. Jeg skammer meg over at jeg ikke har lest mer enn noveller av legendariske Brandon Sanderson. Men jeg skal gjøre noe med det nå, og begynner med den første boken i Stormlight Archive!

Prince of Thorns av Mark Lawrence. En episk triologi som skal være verd en titt!

Advertisements
Forbrukerprodukter, I media, Kondisjonstrening, Styrketrening

Min erfaring med Miiego AL3+.

Etter at jeg kjøpte meg Iphone 7 plus så måtte jeg gå over til trådløse hodetelefoner da den ikke har den samme minijackinngangen som tidligere telefoner (jeg orket ikke den overgangsdingsen, som offisielt rørehode regner jeg med at den hadde blitt borte titt og ofte).
Jeg bestemte meg derfor for å kjøpe Miiego AL3+ etter å ha lest at folk var fornøyde med de. De skulle ha god lyd og lang batteritid.
Og jeg var superfornøyd, de funket godt og levde opp til alle forventninger.

Helt til de begynte å skurre etter noen måneder, og batteritiden sank til rundt en time… Jeg prøvde forskjellige ladere, ladet i timesvis mer enn man skulle osv. uten at det hjalp. Jeg tok kontakt med Xlife hvor jeg hadde kjøpt de.

Jeg ble henvist til Sportsonic, her fikk jeg beskjed om å sende de inn i en konvolutt med porto som jeg betalte. De skulle sjekke om de opplevde samme problem, det gjorde de ikke…..

Og her begynner det å skurre litt hos meg, er det jeg som har gjort noe galt? Hvorfor skulle jeg plutselig ikke klare å lade den korrekt mer etter flere måneder? Hvorfor skurrer lyden samtidig? Hvorfor opplever ikke Marte hos Miiego det samme?
Hun sender med en ny lader til meg, kanskje det hjelper.
Det gjør det ikke.

Jeg tester de hjemme over flere dager, de fortsetter å lade seg ut etter en time selv om de har stått å ladet hele natten. Heller ikke hos Xlife er det hjelp å få (her ser man tydelig frustrasjonen skinne igjennom på min side…).

Marte hos Miiego foreslår etter mail fra Xlife at jeg sender de inn igjen enda en gang…. Det gidder jeg ikke, det er tydelig at feilen “ikke skjer” hos dem, merkelig nok.
Jeg spør hvordan i all verden jeg skal kunne bevise at de lader seg ut etter en time hos meg.

Filme de, smart! Som sagt så gjort. Jeg filmer de med webkameraet mitt, jeg viser frem at de lyser blått (ferdig ladet) og lar den spille seg ut. Dette tar ca. 1 time og 5 minutter.

Veldig pent Screenshot fra videoen, solbrent etter randoneetur og relativt irritert. Så kommer det jeg ikke skjønner. Videoen som er på over en time er jo stor, over 2 GB, så jeg får ikke sendt den på mail til Sportsonic. Jeg spør de derfor hvordan jeg skal få sendt den, her er svaret:

De vil at jeg skal kutte i videoen. Videoen som skal bevise at batteritiden kun varer en time…! Hva er da poenget? Har jeg ikke blitt frustrert før så blir jeg det hvert fall nå! Jeg laster opp videoen på One Drive og sender hele, hvis ikke hadde vel svaret jeg hadde fått at den forkortede videoen ikke var bevis nok…

Så – endelig, etter å ha sett videoen så får jeg et positivt svar, send de inn så får du nye! Men jeg sitter igjen å lurer – var det egentlig et forsøk fra deres sin side å slippe å gi meg nye? Håpte de at jeg ville gi opp å kjøpe nye selv? Det er veldig mistenksomt at de hadde bra batteritid hos de, men ikke hos meg. Svaret får jeg vel aldri, kanskje jeg burde bedt de filme at de varte i mange timer slik jeg måtte bevise det motsatte.

Jeg trener over 500 timer i året, og det er kun inne på treningssenter. Da tar jeg ikke med fjellturer, skogsturer, skiturer osv. Jeg trenger gode hodetelefoner i hverdagen. Jeg er også selvstendig næringsdrivende, og å måtte bruke timesvis og dagesvis på kundeservice med folk som ikke tror på at hodetelefonene mine er ødelagt har jeg rett å slett ikke tid til. Jeg vil påstå at dette er noe av det verste jeg har vært borti når det kommer til kundehjelp, maken til mistro og tidsbruk.
Joda, Miiego hodetelefonene var gode de, helt til de ble ødelagt og man ikke fikk skikkelig hjelp! Prosessen startet tidlig i april og etter lange forhandlinger hadde jeg fortsatt ikke nye hodetelefoner i juni.

+++Oppdatering+++ 5/6: Endelig har jeg fått nye høretelefoner fra kundeservice. Så får vi se hvor lenge de varer.

Tips meg om gode hodetelefoner. Gjerne som selges hos et firma hvor de har hørt om skikkelig kundeservice. Og hvis du har opplevd lignende som meg så send meg en mail!

Blogg, Cøliaki, Diabetikermat, Dietter, Forbrukerprodukter, I media, Kosthold, Lavkarbo, Paleo, Sunnere hverdagsvalg

Maisalg på Adlibris!

Annonselenker

Nå er det maisalg på Adlibris, masse fine bøker som er nedsatt i pris! Her er noen anbefalinger:

Kristines sunne søte, nok en bok fra Weber med oppskrifter på sukkerfri og proteinrike godsaker til nesten halv pris!

Den praktiske diabetesboka, nyttig informasjon og oppskrifter for folk som sliter med blodsukkeret (og folk generelt).

Den moderne jeger, en super bok om ren og bærekraftig mat!

Kaker og desserter for sensitive mager er en fin bok for folk med allergier og intoleranser!

Glutenallergiker eller vil bare holde deg unna gluten? Da er Mett, glad og glutenfri en fin bok.

 

17. Mai, Høytider, I media, klær, Nelly

Tanker om å høflig takke nei…

Annonselenke

Nå som vi er inne i festmåneden mai er det lett å la seg friste av ekstra godsaker. Og jeg sier ikke at man ikke skal unne seg det om man vil, men man bør ikke føle seg tvunget om man ikke vil…
Jeg takker ofte nei, det er sjelden jeg orker å føle meg i dårlig form bare fordi noen tilfeldigvis har kakerester når jeg er på besøk, eller når bestemor forsøker å tvinge på alle mest mulig kaffemat. Og alle som kjenner meg vet dette.
Til de som vil høre har jeg forklart hvorfor, jeg tåler ikke sukker så godt, får vondt i magen av mel osv. Ellers så har jeg ikke noe problem med å kun si nei og smile heller.

Men jeg vet at det er mange som føler seg tvunget til å spise ting de ikke vil, hvorfor er det slik? Hvorfor må man ha en unnskyldning for ikke å spise noe? Jeg er fullt klar over at det kan fremstå uhøflig, men vi har kommet så langt i 2018 at å forsyne seg av kakefatet bør være frivillig.


(Bilde fra Italia, nydelig kjole fra Nelly her)

I dagens samfunn må det være greit å takke nei. Hvis noen blir lei seg så forklar dem hvorfor, enten du vil gå ned i vekt, ikke føler deg vel av maten osv.
“Det ser utrolig godt ut, men jeg blir så uggen i magen av mel” “Kaken ser god ut, men jeg har satt meg som mål å gå ned 3 kilo før sommeren, kan vi ikke ta det igjen en senere anledning?” “Nei takk, ikke i dag, men jeg tar gjerne en kopp kaffe til!”

Men ingen regler (for min del) uten unntak ikke sant? Det er noen få anledninger jeg føler at jeg må si ja, og jeg var i den situasjonen senest da jeg var på pressetur til Piemonte i april…

Brødpinner! Hele turen ble jeg servert brødpinner, til alle vinsmakinger. Jeg var innom mange vinhus og ulike restauranter, og alle steder ble det servert disse brødpinnene. Og det er ikke fordi italienere er gale etter brødpinner, men det har en praktisk hensikt med å rense munnen mellom vinene.
Men de takket jeg nei til, jeg tok ikke en eneste brødpinne på hele turen.
Derimot da jeg fikk servert pasta som en av hovedrettene, et spesialitet fra Piemonte, direkte fra kokken på ett av hotellene jeg lå på kunne jeg ikke si nei. Man sender ikke ut maten man får.
Ei heller takker man nei når datteren på ett av vinhusene jeg var på, kommer med rykende fersk focaccia som moren nettopp hadde bakt.
Jeg spiste ikke så mye, men nok til å være høflig.

Jeg spiste også nesten halve denne deilige sjokolade og karamelldesserten. Når vi var ute på restaurant og jeg fikk valget takket jeg alltid nei til dessert, jeg løy ikke da jeg sa at jeg var alt for mett av 3-4 retteren vi hadde spist. (Og jeg vil nevne at magen min var i ulage i over en uke etter hjemkomst, slik den alltid blir etter å ha fått i seg en del mel, og som selvsagt bidrar som motivasjon til å holde seg unna)

Så, såklart må man velge og føle på det når man vil velge å takke nei. Og om det følges riktig, poenget er bare at man bør ha den valgmuligheten uten at noen trenger å bli fornærmet slik man kan se tendenser til hos de eldre med sterk kaffematkultur.

Bare litt tanker om norsk kaffematkultur og italiensk gjestfrihet på en onsdag.

Blogg, Diabetikermat, Dietter, I media, Kosthold, Lavkarbo, Sunnere hverdagsvalg

Økologisk sukrin.

Har dere fått med dere at sukrin nå kommer i økologisk utgave? Genialt for de som velger økologisk, noe man burde gjøre (mer).
Sukrin er en naturlig sukkererstatning med null kalorier. Det inneholder ingen karbohydrater som tas opp av kroppen, og er perfekt for deg som ønsker lite kalorier og et stabilt blodsukker.

Smak, konsistens og bruksområder er det samme som for original sukrin. Hva er sukrin igjen?

Sukrin blir framstilt ved en naturlig gjæringsprosess (fermentering), hvor man bruker druesukker som råstoff.
Dette er samme metode som brukes for å lage blant annet vin og yoghurt.
I etterkant av denne gjæringen blir produktet renset, oppvarmet og filtrert, slik at det ikke er noe spor av gjær igjen.
Det er derfor helt trygt å bruke Sukrin, også dersom du ikke tåler gjær/sopp, eller har Candida-intoleranse.

I media, Kosthold, Sunnere hverdagsvalg

Den nye “Vær varsom” plakaten for bloggere.

Er det noen som har fått med seg den nye “Vær Varsom” plakaten for bloggere? Det er en “Sunn fornuft” plakat med retningslinjer for bloggere som blogger om kosthold, trening osv. Tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg mener om den!

Først og fremst, trenger vi en “Vær Varsom” plakat for dette? Er ikke blogging og lesing av blogger frivillig? “Bloggere ofte blir beskyldt for å bidra til usunt kroppsfokus, påvirke til spiseforstyrrelser eller være dårlige forbildet for leserne.” Står det i artikkelen i Journalist.no. Joda, mange er kanskje det, men er det ikke et uttrykk for ytringsfrihet å kunne blogge om hva man vil? Hvis man vil blogge om at man bare har spist et eple og et knekkebrød og trent 3 timer den dagen så er faktisk ikke det ulovlig, selv om det på ingen måte er sunt for verken hode eller kropp… Selv leser jeg kun blogger som handler om en sunn livsstil, tips til mat med mye proteiner og fett som er bra når man trener, det er et valg jeg har tatt, i likhet med at noen andre kanskje har tatt et valg om å lese om hun som sykelig lav fettprosent og regelrett trener seg i hjel. Det handler om valg, alle mennesker må ta hundrevis av valg i løpet av dagen, da må du ha evnen til å klare å ta det rette valget. Får du det om du blir beskyttet mot alt som er “feil”?

Her er retningslinjene med mine kommentarer under.

1.      Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

M: Jeg syns at å sammenligne seg med andre er en uting, alle mennesker er forskjellige individer, noen har anlegg for å legge på seg på magen, andre på lårene, noen legger fort på seg, andre kan spise “alt” uten å legge på seg. Men skal man ikke få lov av å skryte av hvor flink man har vært å gå ned eller opp i vekt om nettopp bloggen handler om en slik reise? Selv ser jeg mye bedre ut nå som jeg veier 5 kilo mer enn jeg gjorde for noen år siden, og hvert fall siden jeg veide 10 kilo mindre etter jeg fødte sønnen min… Skal det ikke være lov til å inspirere andre til å finne målvekten sin? Jeg skjønner at enkelte med spiseforstyrrelse er opphengt i vekt, BMI og cm, men det er noe de må jobbe med en psykolog for å endre på, spiseforstyrrelsen forsvinner ikke av at man blir beskyttet mot såkalte “thinspiration” blogger. Dette er altså en påstand jeg både er enig i og uenig i, ja til positiv vekt/BMI/cm skryt, nei til negativ skryt.

2.      Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.

M: Enig. Selv har jeg både utdanning og jobberfaring med kosthold og trening, så jeg skriver som fagperson. Andre som skriver om kosthold og trening bør være tydelige på at dette er deres erfaring.

3.      Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

M: Her er jeg litt ambivalent, vil du fremstå som en falsk utgave av deg selv så er ikke det ulovlig… Sannheten kommer jo ofte frem for en dag uansett, noen oppdager at du redigerer bildene dine (som for eksempel det som skjedde med Fotballfrue) eller at noen ser deg i det virkelige liv. Man får ikke særlig mange lesere om det blir oppdaget, så her burde vel fornuften råde.

4.      Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

M: Tja, joda… Men det er vel meningen at det skal inspirere? Selv spiser jeg som en hest, her snakker vi minst 500 gram kjøtt på tallerken pluss tilbehør, det hadde ikke gått om jeg ikke hadde trent 15 timer i uka, jeg liker å spise meg mett. Jeg tenker som så at hvis en person som ikke trener ser hvor mye han/hun faktisk kan spise av god mat med litt trening blir inspirert til å trene, så har jeg nådd mitt mål: inspirasjon. Jeg mener vel også at folk bør ha såpass innebygd fornuft at de skjønner dette selv.

5.      Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

M: Ikke enig, hvordan skal man bli inspirert til å trene mer/tyngre osv. om man er ute etter det hvis man ikke har et mål å strekke seg etter? Når jeg leser en treningsblogg og leser hvor langt/fort/tungt noen har trent så blir jeg inspirert! “Dette skal søren meg jeg få til også”! Hvis man får problemer av å lese sånne innlegg så er vi tilbake til dette med å velge bort å lese den bloggen og evt. jobbe med seg selv hos for eksempel en psykolog.

6.      Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

M: Ærlig talt. Det virker som om alle blogglesere er tanketomme høns i følge dette punktet. Ta bilde av maten din, legg det ut. Hvis man sliter med porsjonen andre mennesker spiser; les det jeg skrev på punkt 5.

7.      Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.

M: Her er jeg vel litt enig, hvorfor skal man skrive hvilken klesstørrelse man bruker? Det er i så fall kun hvis man endelig passer i en M eller endelig kan fortelle at buksa i størrelse S passer igjen fordi man har nådd et vektmål (ala dette innlegget). Det må være lov å si at man har vært flink, selv i jantelovens Norge.

8.      Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

M: Denne er jeg faktisk enig i, det er ikke noe som ser dummere ut enn et innlegg om kaffe og at man legger ved 10 bilder av seg selv i bikini.

9.      Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-markedsforing-av-kosmetiske/id92501/7

M: Det må være lov å skrive om operasjoner og inngrep man har tatt så lenge det ikke går under ulovlig reklame, er ikke det bedre enn bilderedigering?

10.  Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer:  116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no

M: Ja, det er en god ide. Selv har jeg utdanning som tilsier at jeg både kan hjelpe med spiseforstyrrelser og lett psykisk helse.

Så hva sitter man igjen med av tanker etter å ha lest gjennom alle punktene? Jeg tenker at voksne folk må klare å tenke selv og ta fornuftige valg, blir du psykisk syk av å lese en blogg – slutt med det! Gå til en profesjonell og snakk om følelsene dine! Enklere sagt enn gjort? Selvfølgelig, men vi er nå en gang frie mennesker i et land med ytringsfrihet til å si og skrive stort sett det vi vil. Og når det gjelder lesere av blogger som er under 18 så er det foreldrene som må inn på banen, forklar barna deres og gi dem verktøyene til å klare seg gjennom et liv med alle slags utfordringer! Overbeskyttelse av alle aspekter i livet fører til en generasjon som ikke vet hvordan de skal håndtere problemer verken når det kommer til kroppsfokus, narkotika, jobb, mobbing osv.! Som en voksen person så er det ditt ansvar å lære opp den kommende generasjonen, hvis noen vil blogge om hvor lite de spiser – la dem gjøre det, men fortell barna at det ikke er sunt slik at de faktisk skjønner det og vil ha en sunn livsstil selv. Man kan ikke beskyttes mot alt her i livet, men man kan lære seg å takle ting på en god og positiv måte.

Cøliaki, Diabetikermat, Dietter, I media, Kosthold, Lavkarbo, Lunsj, Mat, Sunnere hverdagsvalg

Grillsesongen og kalkunspyd!

…Har vart en stund nå og man kan lese i forskjellige aviser “hvordan man holder vekten”, “unngår å legge på seg” av denne fæle grillmaten…. I dag vil jeg slå et slag for grillmaten, pølsene, kjøttet og grønnsakene man putter på varmen i godt lag. For det er ikke det du griller du legger på deg av, det er tilbehøret!

Prøv å spis deg tykk på kun kjøtt og grønnsaker, klarer du det så er du en sensasjon! Det er nemlig pølsebrødet, potetsalaten, ølen og alt det andre du serverer til som inneholder masse karbohydrater, sukker og tilsetningsstoffer som ikke er bra for kroppen.

Kjøtt og grønnsaker er det vi mennesker er bygd for å spise, tenk litt på det neste gang dere skal grille, les litt på innholdsfortegnelsen på det du kjøper og du er allerede lagt kommet! Og med det så vil jeg dele min lunsjtallerken, sunn og god som rakkern selv om den går under betegnelsen grillmat!

IMG_4527

Grillede kalkunspyd på en seng av salat, sopp og fetaost, toppet med parmesan.

IMG_4523

Dette er så sunt som det får blitt, bortsett fra om man kastet på noen egg. Men de spiste jeg til frokost. God mandag og grillsesong folkens!