Blogg, Diabetes, I media, Sykdomstilstander

Fedme, et større globalt problem enn sult?

Ja, det er snart realiteten. I aftenposten i mai kunne vi lese at over halvparten av alle nordmenn er overvektige, ca. 20 prosent sliter med fedme.

Studien, som ble publisert i fagtidsskriftet The Lancet, viser at 58 prosent av norske menn og 47 prosent av kvinnene hadde en kroppsmasseindeks (BMI) over 25 i 2013, skriver Dagbladet.

Man regnes som overvektig når BMI er mellom 25 og 30.

Av disse hadde 19 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene en BMI over 30, og lider av fedme.

– Det er alarmerende hvis denne utviklingen ikke stopper opp. Vi har sett positive trekk når det gjelder reduksjon i hjerte-/karsykdom og hjerneslag i Norge. Overvekt må også ses i sammenheng med økningen i diabetes. Hvordan dette vil påvirke andre folkesykdommer har vi ikke sett ennå, sier Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus til avisen. (©NTB)

Senere i mai ble en rapport presentert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet hvor en stor systematisk gjennomgang verden over viser at per 2013 er 2.1 milliarder (ja, milliarder) mennesker overvektige. I 2008 viste samme undersøkelse at 1.4 milliarder mennesker var overvektige, det vil si at den såkalte fedmeepidemien har vokst raskt. Per i dag 36.9 og 38% av alle verdens menn og kvinner overvektige.

fat

Så hva er egentlig grunnen til at store deler av verdensbefolkningen faktisk er overvektige?

Noen skylder på fattigdom, i USA viser undersøkelser at de som har liten inntekt har større sjanse til å bli overvektige enn de som har høy inntekt. En ting er å sammenligne en fattig fembarnsmor med servitørjobb og hotellarvingen Paris Hilton, det er klart at det er lettere for miss Hilton å få sunn mat servert bokstavelig talt på sølvfat. Men selv om usunn mat er billig så er ikke den sunnere maten så dyr heller og man kan alltid velge vann over brus, også i overført betydning i forhold til sunn/usunn mat. Jeg tenker at det handler om unnskyldninger for mange, det er “lettere” å lage usunn mat, det koster mindre, kroppen craver usunn mat, man er sliten…

Jamie Oliver hadde ett tv-program for noen år siden hvor han dro rundt i England å prøvde å lære mennesker om hjemmelagd mat og inspirere flere til å lage sunn mat. Det som kom frem var sjokkerende. Mange av barna og ungdommene i hjemmene han besøkte hadde aldri sett kokende vann da ingen av foreldrene hadde lagd noe på komfyren, en femåring hadde aldri smakt hjemmelagd mat. Når man hører og ser disse tingene så er det egentlig ingen overraskelse at vi menneskene faktisk spiser oss i hjel, hvis utviklingen fortsetter å gå nedover så er det ikke vits at vi har kjøkken i husene våre en gang, kjøleskap og mikrobølgeovn for å varme ferdigmaten fra den lokale sjappa er nok. Hvis man ikke får det kjørt til døra kan man jo gå innom på apoteket å hente diabetes medisinen sin på samme runde, for diabetes 2 er også i ekstrem vekst i befolkningen, den vokser med overvekten.

Nå er det riktig nok ikke så ille i Norge, men i følge statistikken er vi på tur samme vei som USA og England, hva skal til for å snu denne trenden? Jeg tenker bevisstgjøring på mat, kosthold, kvalitet og næringsstoffer kan være en god ide, at dette for eksempel blir et fag på skolen på linje med andre fag kan gjøre at vi kan forbygge noe av katastrofen som lurer. Man må ufarliggjøre tema som kosthold og overvekt og sette det på timeplanen i hver enkelt kommune, dessverre er det sånn at mange kommunetopper nekter å ha noe med for eksempel kostholdsveiledere og ernæringsfysiologer å gjøre, de påstår at nei – i kommunen deres trenger de ikke det. Men de som jobber i de forskjellige etatene under kan fortelle en helt annen historie…

Trening er jo også som kjent viktig for helsen, en god kombinasjon mellom ett godt kosthold, kardio- og styrketrening er absolutt å anbefale, men det er en gang sånn at kostholdet teller mer.

header-food-fitness

Hva tenker du om dette temaet?

Advertisements
Blogg, Diabetikermat, Dietter, I media, Kosthold

Frokost og fedme. Igjen.

VG slår denne stort opp med overskriften: Dårlige frokostvaner kan gi fedme og hjertetrøbbel. Fra VG: En ny studie fra Umeå universitet viser fram en sammenheng som taler frokostforkjempernes sak: Ungdom som spiser en fullverdig frokost, ser ut til å tjene på det på lang sikt.

  Også tidligere forskning har vist at det å droppe frokosten i yngre år har betydning for helsen over tid, påpeker forskerne.

– Det er sannsynlig at de som spiser frokost som unge fortsetter med dette som voksne.

– Å spise frokost kan gjøre det lettere å opprettholde gode matvarer resten av dagen, på grunn av bedre balanse i blodsukkeret, sier Umeå-forsker Maria Wennberg til forskning.no.

For de som kun skumleser overskriftene på VG så betyr jo dette nok en gang: for å bli slank og sunn MÅ man spise frokost. Dette er en problemstilling jeg møter ofte i jobben som kostholdsveileder, mange “gir opp” å spise sunt fordi de ikke takler frokost, enten så klarer de ikke å spise frokost eller så spiser de veldig usunt. (En sjokolade, neve potetgull eller lignende.) Jeg har tidligere skrevet litt om hvorfor veldig mange ikke er sultne om morgenen HER.

breakfast

Det sies ingenting om hva som bør spises til frokost “for å unngå fedme og hjertetrøbbel”. Hvis man skal gjøre seg veldig dum så kan man jo lure på om det er ett fett, mange spiser statoil-boller eller pølse i brød til frokost, andre spiser frokostblandinger stappfulle med sukker eller kneipbrød med brunost. Er det dette som gir barn og unge sunnere matvaner i voksenlivet? Som holder blodsukkeret stabilt utover dagen? Nei, det er faktisk helt motsatt. Slik type frokost gjør at blodsukkeret stiger skyhøyt, for så å falle i bunn en tid etter, sjansen er da stor for at du får et ekstremt karbohydrat/sukker sug.

Jeg mener at barn og unge kan ha godt av frokost, men da bør det spesifiseres hva som er sunt og bra for kroppen! Forskning viser jo at barn som spiser frokost har bedre konsentrasjon på skolen så det er helt klart positive effekter ved å spise en sunn frokost for de som skal prestere om morgenen. Selv om dette antageligvis ikke gjelder alle. Personlig mener jeg at det er bedre å droppe frokosten i forhold til å spise en usunn frokost, under forutsetningene at du spiser en sunn og næringsrik lunsj samt trivs med å prestere på tom mage om morgenen. Barn som ofte ikke kan kontrollere næringsinntaket sitt bør selvfølgelig bli veiledet av mor og far når det gjelder frokost/lunsj, men hvis man må krangle med barnet i 20 minutter hver morgen for å tvinge i det 2 musebiter med kneipbrød med prim er det kanskje en ide og tenke litt over vanene. Snakk med barnet, når blir det sultent? Vil barnet heller ha med mer lunsj? Kanskje et eple eller gulrot i tillegg i tilfelle det blir sultent før lunsj?

For å oppklare overskriften til VG: Å tvinge i seg “hva som helst” til frokost bare for å spise frokost er ikke sunne frokostvaner. Man bør spise når en er sulten og man bør spise næringsrik, sunn og naturlig mat. Jeg tror at barna får bedre matvaner senere i livet av at man snakker med dem om sunn mat, næring og sult enn å tvinge i de frokost.

Chatham_sunrise

Svenske forskere kunne i fjor høst fortelle at for mennesker med blodsukker-problematikk kunne det være en fordel å droppe frokosten, ett såkalt middelhavskosthold med kun kaffe til frokost og stor lunsj med varmmat i form av kjøtt, fett og grønnsaker samt ett glass vin hadde god effekt på de 21 forsøkspersonene. [1] Fravær av frokost kan være gunstig fordi større mengder av hormonet kortisol skilles ut om morgenen. Kortisol reduserer kroppens respons på insulin, og kan dermed motvirke effekten av insulin-utskillelse ved frokost. Til tross for at middelhavs-lunsjen hadde nesten dobbelt så mange kalorier som lavfett-lunsjen, ga den ikke høyere glukosenivåer – fordi den trigget mer insulin-utskillelse.

– Dette tyder på at det kan være fordelaktig fra et metabolsk perspektiv for NIDDM (type 2 diabetes) å kombinere kaloriinntak fra frokost og lunsj til ett enkelt lunsjmåltid med middelhavskost, konkluderer forskerne.

– Våre funn gir grunn til å revurdere både næringsinnhold og måltidsregime i gjeldende kostholdsanbefalinger for pasienter med diabetes, sier Fredrik Nyström ved Linköpings universitet.

Jeg er veldig enig i det de svenske forskerne sier, en av grunnene til det er at jeg selv har kjent blodsukkerproblemene på kroppen. Jeg spiser ikke frokost men nyter et større måltid utpå dagen når jeg blir sulten, det fungerer veldig godt. Det er ikke dermed sagt det fungerer for alle, men denne bastante “må ha frokost” holdningen er noe tull. Hva med å ta ansvar for å finne ut hva som fungerer best for sin kropp? Å tørre å prøve forskjellige matvarer og matvaner for å se om man kan få det bedre? Om du er en person som har funnet ut at du må ha frokost, kroppen trivs bra med det og du er sunn og frisk så er det selvfølgelig bra, jeg er ikke anti-frokost. Innfør breakfast i stedet for frokost, å bryte fasten kan man gjøre når som helst, ikke mellom 6-8 om morgenen.

Referanser:

[1] Fernemark et.al.: A randomized cross-over trial of the postprandial effects of three different diets in patients with type 2 diabetes. PLOS ONE. November 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0079324

Blogg, I media, Sykdomstilstander

WHO vil halvere anbefalt daglig inntak av sukker.

I dag kan vi lese i VG at WHO vurderer å halvere anbefalt daglig inntak av sukker (du kan lese artikkelen HER). Dette er ikke for tidlig mener jeg, i og med at sukker  er noe kroppen ikke trenger og i overdreven bruk faktisk gjør oss fete og syke. Det finnes tilsatt sukker i nesten alt, fra leverpostei og majones til posesupper, tacokrydder og dipmix, så det får man i seg selv om man ikke bruker ekstra sukker i te, kaffe, på grøten og på frokostblandingen (som også inneholder masse sukker).

Sukker

  • En betegnelse på sukrose som utvinnes fra sukkerrør eller sukkerroer.
  • Raffineres til råsukker, farin, raffinade og melis.
  • Sukrose er et karbohydrat og består av monosakkaridene glukose og fruktose. Spaltes i tynntarmen og tas opp som monosakkarider.
  • Tilfører kroppen energi, men ikke andre næringsstoffer.
  • Sukker brukes som konserveringsmiddel, smaksforsterker, og gjør at maten holder på fargen.
    Kilder: Store medisinske leksikon, Helsedirektoratet

VG skriver: For en voksen person som får i seg 2000 kalorier om dagen, vil det si at ikke mer enn 200 kalorier bør komme fra sukker. En halvliter cola inneholder rundt 210 kalorier. Problemet er at de aller fleste spiser mye mer enn de anbefalte 10 % som er anbefalt i dag. Hva med de som drikker to cola hver dag i tillegg til usunn mat med mye sukker? Er det da rart at vi har en fedmeepidemi i store deler av vesten? Jeg spiser selv sukker med jevne mellomrom, en sjokolade, en rull mentos, litt smågodt… Poenget er at jeg begrenser inntaket i hverdagen, og hadde alle gjort det hadde ikke sukker vært noe problem men heller ett nytelsesmiddel en hadde kost seg med en gang eller to i uken uten å legge på seg og få uheldige konsekvenser for helsen av. En annen faktor er at folk sitter mer stille nå enn før,  noe som sammen med økt sukkerinntak blir et stort problem for helsen vår.

LB-Sukker_108127c

Min anbefaling er å bli litt mer bevisst på hva du spiser, les på pakningen og begrens sukkeret i hverdagen. Det finnes gode alternativer til sukker, både sukrin og stevia kan med god samvittighet brukes hver dag i matlagingen som erstatning. Lag det meste fra grunnen av, så vet du hva maten inneholder!

Husk at sukker er tomme kalorier, hvis du har lyst på noe søtt å spise bør du velge noe med næringsstoffer. Da blir du mettere og du får vitaminer og mineraler kroppen trenger på kjøpet, både fersk og tørket frukt og bær er gode alternativer men som med alt annet: med måte.