Kondisjonstrening, Kosthold, Mat, Styrketrening

Tilbud på bøker om helse, trening, kosthold og livsstil.

Annonselenker

Innom en kjapp tur å tipser om at Adlibris har tilbud på nye bøker om helse, trening, kosthold og livsstil nå, blant annet boka til Treningsfrue som jeg har siklet på en stund!

De har også boka til Bloggerne Jørgine / Funkygine, Kristine Weber og Linda Stuhaug som alle har vært forbilder innen mat og trening for min del, samt flere av Fedon Lindberg og lavkarbo for de som har lyst til å sette seg mer inn i det!
Noen du har lyst på?

Kosthold, Sunnere hverdagsvalg, Supermat, Vitaminer og mineraler

Kalsium

Får du nok kalsium? Det anbefales å få i seg minst 800 milligram kalsium hver dag, mange ligger nok under det. Kalsium (Ca) (kalk) er ett av de mineralene barn og voksne trenger tilført daglig og er den viktigste byggesteinen i skjelettet/beinvevet vårt.

Mange tror at man må drikke melk for å få i seg nok av dette mineralet, men det trenger man ikke. (I land hvor melkeinntaket er svært høyt, som Sveits, Finland, Sverige og Nederland, er det flere tilfeller av benskjørhet enn noe annet sted.) Melk inneholder bare 124 mg per 100 gram, i motsetning til for eksempel mager fatost som har 688 mg, parmesan har 1180 mg per 100 gram. Med andre ord: Spis osten din med god samvittighet.


(Bilde fra Google)

Andre kilder til kalsium er:

  • Mandler: 256 mg
  • Sardiner: 400 mg
  • Grønnkål (og generelt mørke grønne grønnsaker): 219 mg
  • Spinat: 129 mg
  • Havregryn: 180 mg
  • Løvetann 187 mg
  • Valmuefrø 1448 mg

(Bilde fra Google)

Visste du at Vitamin D øker opptaket av kalsium fra tarmen? Vitamin D finnes for eksempel i fet fisk, tran og egg, så å kombinere det med matvarer med mye kalsium er å anbefale.

Selv spiser jeg masse egg, mandler, ost og yoghurt, så mitt kalsiumnivå er nok tilfredsstillende+. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.

Kondisjonstrening, Kosthold, Kosttilskudd, Mat, Styrketrening, Sunnere hverdagsvalg, Vitaminer og mineraler

Vannmelonsmoothie etter trening.

Hvorfor er det smart å spise/drikke vannmelon etter trening? Jo det skal jeg fortelle dere!

IMG_5084

Ikke bare er det forfriskende og godt og fyller på vannlagerne dine, den inneholder også mye av aminosyren L-citrulline!

En undersøkelse fra 2013 viser at vannmelon både kan minske muskelstølhet og hvilepuls! I tillegg gir vannmelon verdifulle næringstoffer som vitamin A, B6, og C. Den tilfører også kroppen kalium og lykopen, som er en super antioksidant.

IMG_5110

Vannmelonen er stort sett god året rundt, så det er ingen grunn til å slutte å spise/drikke den selv om det lir mot både høst og vinter!

Referanser:

Tarazona-Díaz MP1, Alacid F, Carrasco M, Martínez I, Aguayo E (2013) Watermelon juice: potential functional drink for sore muscle relief in athletes. J Agric

Pérez-Guisado J1, Jakeman PM (2010) Citrulline malate enhances athletic anaerobic performance and relieves muscle soreness. J Strength Cond Res. 24(5):1215-22.

Blogg, Diabetes, I media, Kosthold, Sykdomstilstander

VG – vektklubben og ernæringseksperter.

Dette blir en kort post, rett og slett en liten utblåsning til VG og vektklubben. Jeg leser ofte Tett på Nett intervju, både for underholdning og opplysning, det sistnevnte kommer jeg til å slutte med. Kjære Line Kristin Johnson, vet du i det hele tatt noe om kosthold og diabetes? Ikke minst hvordan å hjelpe mennesker å forebygge dette?

vektklubb2

Som hun skriver her: “Du kan ikke få diabetes av karbohydrater”. For så vidt er svaret riktig (og så veldig feil), du får ikke diabetes 2 av å gå på kjøkkenet å spise en brødskive, MEN karbohydrater påvirker blodsukkeret i stor grad (mye større enn proteiner, fett påvirker minimalt). Hva skjer hvis man spiser mye karbohydrater over lengre tid? Jo, insulinnivået blir unormalt høyt på grunn av høy insulinproduksjon, hva skjer så? Insulinresistens og overvekt. Hva er neste steg? Diabetes 2! Enkelt forklart så bør man passe seg for karbohydrater hvis man vil unngå diabetes. Det burde kanskje denne ernæringseksperten forklare for stakkaren som bekymrer seg for dette..!

vektklubben

Hvorfor skal vi begrense sukker hvis det ikke er farlig da…? Eller mener Line Kristin Johnson at man kan spise mye sukker og karbohydrater og allikevel holde seg sunn og slank? Er hun klar over at mange som ser slanke ut har tilnærmet ødelagte organer av dårlig kosthold? Det virker ikke sånn.

Er det rart mannen i gata er forvirret?

facepalm-wallpaper

Blogg, Diabetikermat, Dietter, I media, Kosthold

Frokost og fedme. Igjen.

VG slår denne stort opp med overskriften: Dårlige frokostvaner kan gi fedme og hjertetrøbbel. Fra VG: En ny studie fra Umeå universitet viser fram en sammenheng som taler frokostforkjempernes sak: Ungdom som spiser en fullverdig frokost, ser ut til å tjene på det på lang sikt.

  Også tidligere forskning har vist at det å droppe frokosten i yngre år har betydning for helsen over tid, påpeker forskerne.

– Det er sannsynlig at de som spiser frokost som unge fortsetter med dette som voksne.

– Å spise frokost kan gjøre det lettere å opprettholde gode matvarer resten av dagen, på grunn av bedre balanse i blodsukkeret, sier Umeå-forsker Maria Wennberg til forskning.no.

For de som kun skumleser overskriftene på VG så betyr jo dette nok en gang: for å bli slank og sunn MÅ man spise frokost. Dette er en problemstilling jeg møter ofte i jobben som kostholdsveileder, mange “gir opp” å spise sunt fordi de ikke takler frokost, enten så klarer de ikke å spise frokost eller så spiser de veldig usunt. (En sjokolade, neve potetgull eller lignende.) Jeg har tidligere skrevet litt om hvorfor veldig mange ikke er sultne om morgenen HER.

breakfast

Det sies ingenting om hva som bør spises til frokost “for å unngå fedme og hjertetrøbbel”. Hvis man skal gjøre seg veldig dum så kan man jo lure på om det er ett fett, mange spiser statoil-boller eller pølse i brød til frokost, andre spiser frokostblandinger stappfulle med sukker eller kneipbrød med brunost. Er det dette som gir barn og unge sunnere matvaner i voksenlivet? Som holder blodsukkeret stabilt utover dagen? Nei, det er faktisk helt motsatt. Slik type frokost gjør at blodsukkeret stiger skyhøyt, for så å falle i bunn en tid etter, sjansen er da stor for at du får et ekstremt karbohydrat/sukker sug.

Jeg mener at barn og unge kan ha godt av frokost, men da bør det spesifiseres hva som er sunt og bra for kroppen! Forskning viser jo at barn som spiser frokost har bedre konsentrasjon på skolen så det er helt klart positive effekter ved å spise en sunn frokost for de som skal prestere om morgenen. Selv om dette antageligvis ikke gjelder alle. Personlig mener jeg at det er bedre å droppe frokosten i forhold til å spise en usunn frokost, under forutsetningene at du spiser en sunn og næringsrik lunsj samt trivs med å prestere på tom mage om morgenen. Barn som ofte ikke kan kontrollere næringsinntaket sitt bør selvfølgelig bli veiledet av mor og far når det gjelder frokost/lunsj, men hvis man må krangle med barnet i 20 minutter hver morgen for å tvinge i det 2 musebiter med kneipbrød med prim er det kanskje en ide og tenke litt over vanene. Snakk med barnet, når blir det sultent? Vil barnet heller ha med mer lunsj? Kanskje et eple eller gulrot i tillegg i tilfelle det blir sultent før lunsj?

For å oppklare overskriften til VG: Å tvinge i seg “hva som helst” til frokost bare for å spise frokost er ikke sunne frokostvaner. Man bør spise når en er sulten og man bør spise næringsrik, sunn og naturlig mat. Jeg tror at barna får bedre matvaner senere i livet av at man snakker med dem om sunn mat, næring og sult enn å tvinge i de frokost.

Chatham_sunrise

Svenske forskere kunne i fjor høst fortelle at for mennesker med blodsukker-problematikk kunne det være en fordel å droppe frokosten, ett såkalt middelhavskosthold med kun kaffe til frokost og stor lunsj med varmmat i form av kjøtt, fett og grønnsaker samt ett glass vin hadde god effekt på de 21 forsøkspersonene. [1] Fravær av frokost kan være gunstig fordi større mengder av hormonet kortisol skilles ut om morgenen. Kortisol reduserer kroppens respons på insulin, og kan dermed motvirke effekten av insulin-utskillelse ved frokost. Til tross for at middelhavs-lunsjen hadde nesten dobbelt så mange kalorier som lavfett-lunsjen, ga den ikke høyere glukosenivåer – fordi den trigget mer insulin-utskillelse.

– Dette tyder på at det kan være fordelaktig fra et metabolsk perspektiv for NIDDM (type 2 diabetes) å kombinere kaloriinntak fra frokost og lunsj til ett enkelt lunsjmåltid med middelhavskost, konkluderer forskerne.

– Våre funn gir grunn til å revurdere både næringsinnhold og måltidsregime i gjeldende kostholdsanbefalinger for pasienter med diabetes, sier Fredrik Nyström ved Linköpings universitet.

Jeg er veldig enig i det de svenske forskerne sier, en av grunnene til det er at jeg selv har kjent blodsukkerproblemene på kroppen. Jeg spiser ikke frokost men nyter et større måltid utpå dagen når jeg blir sulten, det fungerer veldig godt. Det er ikke dermed sagt det fungerer for alle, men denne bastante “må ha frokost” holdningen er noe tull. Hva med å ta ansvar for å finne ut hva som fungerer best for sin kropp? Å tørre å prøve forskjellige matvarer og matvaner for å se om man kan få det bedre? Om du er en person som har funnet ut at du må ha frokost, kroppen trivs bra med det og du er sunn og frisk så er det selvfølgelig bra, jeg er ikke anti-frokost. Innfør breakfast i stedet for frokost, å bryte fasten kan man gjøre når som helst, ikke mellom 6-8 om morgenen.

Referanser:

[1] Fernemark et.al.: A randomized cross-over trial of the postprandial effects of three different diets in patients with type 2 diabetes. PLOS ONE. November 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0079324

Dessert, Mat

Sukkerfri sjokoladedessert.

Hei alle sammen, håper dere har en fin jul fortsatt. Det har blitt mye vin på bloggen i julen, ganske naturlig i grunn da man er glad i vin til mat, og julen ofte handler om en del mat… I dag kommer en sukkerfri sjokoladedessert oppskrift, enkel og veldig god!

Du trenger:

  • 1 boks lett dessertfløte
  • 100 gram sukkerfri sjokolade
  • 2 plater gelatin
  • sukrinmelis

IMG_6333

Varm 2/3 av fløten i kjele med sjokoladen (spar 2 ruter til garnitering), tilsett bløtlagt gelatin og sukrinmelis (etter hvor søtt du vil ha det) når sjokoladen har blandet seg med fløten. Hell massen i to former og sett kaldt. Visp krem av resten av fløten og legg dette over sjokoladen når den er stiv, rasp over de to sjokoladerutene du sparte.

 IMG_6347

Tada! Lett, deilig og sunn dessert som garantert imponerer gjestene!

Blogg, Kondisjonstrening, Kosthold, Styrketrening, Vitaminer og mineraler

Kreatin

Kreatin er et ganske kjent tilskudd i kosten i treningsmiljøet, spesielt for de som trener styrke. “Overlegen styrke- og kraftøkning”, “Styrken øker, muskelvolumet øker og en tar seg raskere inn igjen”. Dette er velkjente fraser i reklame for dette produktet, men vet du egentlig hva kreatin er?

Først en liten funfact: Visste du at matvaren med mest kreatin er lammekjøtt?

lamb

Kreatin er en naturlig substans som lages i kroppen, arginin og glysin (aminosyrer) blir omdannet i nyrene til noe som heter GAA (guanidoacetic acid) for så å bli fraktet til leveren hvor det møter aminosyren metionin, vips så blir det kreatin. (Trenger jeg da å understreke at det er viktig å få i seg de essensielle aminosyrene for å få optimal kreatinstatus?)

Kroppen skiller vanligvis ut 2 gram kreatin per dag, noe som er akkurat det gjennomsnittspersonen trenger men jo mer anaerobt (uten oksygen, styrketrening) man trener jo større effekt har man av ekstra tilskudd av dette stoffet. Kroppen binder væske og sammen med en økt mengde kreatinfosfat i kroppen gjør det at musklene klarer å yte mer, studier viser også at kreatin kan korte ned restitusjonen og at musklene bygger seg raskere opp igjen. Det har vist seg at det har effekter innenfor utholdenhetstrening også, om ikke like stor effekt som styrketrening. Noen studier har vist at kreatin kan motvirke melkesyre i kroppen ved utholdenhetstrening samt at skadene og restitusjonen ved aerob trening også går raskere med tilskuddet.

biceps655

Enkelte har større effekt av å ta kreatin enn andre av den enkle grunnen at vi er forskjellig bygd, noen produserer mye selv og har store lagre mens andre produserer lite og har herav større effekt av å ta det i tillegg. Det virker også som at menn reagerer bedre på kreatintilskudd enn kvinner, antageligvis fordi menn har mer testosteron. Mange kvinner har også en liten sperre mot å ta kreatin da det kan føre til en vektøkning på 1-3 kg, men dette lagres ikke på magen eller andre “utsatte” steder kvinner bekymrer seg for, det lagres i muskelcellene. Også eldre har god nytte av dette tilskuddet da det opprettholder kroppens veksthormon som normalt synker med alderen.

Husk å drikke mer vann hvis du tar kreatin da det øker belastingen på nyrene.

Blogg, Kosthold, Vitaminer og mineraler

Må jeg spise frokost?

“Ja, det er dagens viktigste måltid” skriker noen, “Nei, tull og tøys” sier andre.

Personlig mener jeg at det er opp til hver enkelt. Er du sulten om morgenen så spiser du, bor man i Norge trenger man ikke gå å sulte. Men om du ikke er sulten syns jeg heller ikke at du trenger å tvinge i deg noe! Mange syns det er slitsomt at de ikke er sultne om morgenen “som alle andre”, men tingen er at de fleste er mer sultne om ettermiddag/kveld for en grunn. Nemlig genene våre.

stone

Urfolkene spiste ikke brødskive til frokost, smurte med seg lunsj og mellommåltider før de dro på jakt. Hvis de i det hele tatt spiste så var det rester fra tidligere jakt som ble frokost, før de dro ut for å jakte mer. De gikk hele dagen og jaktet og samlet før de om kvelden dro hjem med byttet og samlet seg rundt bålet og spiste dagens fangst. Til og med i vår tid har man oppdaget at urbefolkning i jungelen spiser 95% av maten sin om kvelden, opp mot 3000 kalorier, og der fantes det ikke antydning til overvekt. Konklusjonen man kan trekke er at hva du spiser er viktigere enn når!

En annen grunn til at mange ikke er sultne om morgenen er fordi stresshormonet kortisol skilles ut før og etter vi våkner, da frisettes energi fra kroppens energilagre for å våkne og øke temperaturen og herav gir kroppen seg selv “frokost”. Merk at mennesker med mye karbohydrater oftere føler sult om morgenen enn andre fordi cellene i kroppen er mer avhengig av tilsatt glukose som energi.

breakfast-heart-eggs

Man har blant annet forsket på muslimer under ramadan og funnet ut at de får positive helseeffekter av å faste om dagen å spise om kvelden og flere studier støtter opp om dette med å spise mest om kvelden. Men, og det er et men, om du er sånn at du spiser veldig usunt når du først spiser, kan det være lurt å fordele det utover dagen. Jeg mener at det er veldig individuelt hva som passer for en, og det er ingen vits å hoppe over frokost hvis du panikkspiser sjokolade en halv time før lunsj! Det samme med sen middag, forutsetning for å kunne spise store måltider om kvelden er at de må være relativt sunne. Har du 2000 kalorier til gode så hjelper det ikke å spise 1000 av de i sjokolade, da kommer du i en dårlig kostholdssirkel.

Spis når du er sulten (husk at hjernen ofte tror den er sulten når den er tørst, kjeder seg osv), spis sunt og godt og NYT maten, spis gjerne en stor middag til kvelds om du ikke har særlig matlyst før det, men pass på at den inneholder det du trenger og ikke fyller deg med tomme karbohydrater i steder for de viktige proteinene, fettsyrene, vitaminene og mineralene du trenger.

Blogg, I media

Siste dag i Oktober. Siste dag med fokus på brystkreft?

Nei jeg håper ikke det. Brystkreft er noe vi burde fokusere på hele året, jo mer vi vet og jo mer vi forsker jo nærmere er vi å løse kreftgåten og til å redde livet til alle de livene som går tapt til brystkreft hvert år.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer rundt 3000 norske kvinner hvert år. Heldigvis kan kreftregisteret gi oss de positive statistikkene som sier at nesten 90 % av de som får denne diagnosen lever etter 5 år.

logo

Brystkreftforeningen og kreftforeningen samarbeider hvert år om Rosa Sløyfe aksjonen, da samles penger inn til brystkreftforskningen. I årets (2013) tema var temaet mammografi og viktigheten av å gå til en slik undersøkelse.

Her kan man kjøpe rosa sløyfe produkter hos kreftforeningen.

Selv støtter jeg saken av flere grunner, både fordi jeg syns det er en utrolig viktig sak for alle kvinner og fordi jeg selv står i kø for å gentestes for å se om jeg har en genfeil som fører til denne kreften. Denne gentesten kan man få hvis:

  • To eller flere førstegradsslektninger (eller annengradsslektninger gjennom menn) med brystkreft før 50 års alder i slekten

  • Flere tilfeller av brystkreft i én linje i slekten, som ved dominant arvelig sykdom

  • Kombinasjon av eggstokkreft og tidlig brystkreft i slekten (1, 2)

IMG_4330

Jeg bærer selvfølgelig rosa sløyfe i oktober (og ofte ellers).

For spesielt interesserte har jeg funnet frem litt informasjon som jeg har fått i forhold til denne utredningen her:

Arvelige syndromer med brystkreft

BRCA1-genfeil

Sykdommen rammer bare kvinner. Mutasjonsbærerne blir sjelden syke før 30 års alder. Fra den tid øker risikoen for brystkreft. Den er 2 – 3 % per år fra 35 års alder, kanskje noe lavere etter fylte 60 år. Fra 35 – 40 års alder øker risikoen for eggstokkreft og blir raskt om lag like høy som for brystkreft. Ved 50 års alder vil nær halvparten ha fått bryst- eller eggstokkreft, ved 70 års alder vil om lag 70 % ha fått slik kreft (8). Brystkreftsvulstene er vanligvis histologisk høygradige og østrogenreseptornegative. De har relativt dårlig prognose med dagens behandling, også når de påvises før spredning til lokale lymfeknuter (9). Svulstene ses ikke alltid ved mammografi, og mutasjonsbærere tilbys derfor nå MR ved årlig oppfølging. Eggstokkreften er epitelial, og man har ikke ved hjelp av tidligdiagnostikk lyktes å påvise slik kreft før spredning (10). De fleste mutasjonsbærerne velger nå derfor å fjerne eggstokkene før 40 års alder. Dette gir også nedsatt risiko for brystkreft, sannsynligvis er brystkreftrisikoen mindre også om kvinnene får hormonbehandling inntil forventet biologisk menopause. Disse forhold er gjenstand for omfattende forskning i internasjonale nettverk. Samlet effekt av å fjerne eggstokkene rundt 40 års alder og MR for tidligdiagnostikk av brystkreft antas å være at mortaliteten mer enn halveres (11). Norske kvinner har i liten grad valgt å fjerne brystene profylaktisk. Kjemoprevensjon er ikke godkjent her i landet.

BRCA2-genfeil

Denne gir om lag samme sykdomsrisiko som BRCA1-feil, men BRCA2-genfeil gir også en begrenset risiko for prostatakreft og pancreaskreft, og kan dessuten gi brystkreft hos menn. Samlet kreftrisiko for menn er imidlertid begrenset – en kvinne uten genfeil har høyere risiko for brystkreft enn en mann med BRCA2-genfeil. I hovedsak gir BRCA2 brystkreft med samme aldersbetingede penetrans som BRCA1, men svulstene er oftest histopatologisk lav-/mediumgradige og østrogenreseptorpositive. De fremtrer i det hele som vanlig aldersbetinget/postmenopausal brystkreft, men med tidligere sykdomsstart (12). Ifølge litteraturen ses eggstokkreft fra 50 års alder av, sjeldnere enn ved BRCA1-genfeil, men vi har i Norge sett eggstokkreft før 40 års alder. BRCA2-mutasjonsbærende kvinner får i de fleste land samme tilbud som ved BRCA1-genfeil. Kjemoprevensjon er ikke godkjent i Norge.

PTEN-genfeil

PTEN-genfeil (Cowdens syndrom) er et multiorgansyndrom med hamartomatøse neoplasier i svært ung alder, og thyreoideakreft, brystkreft og andre kreftformer i ung voksen alder (4).

P53-genfeil

P53-genfeil (SBLA-syndrom, Li-Fraumenis syndrom) er et multiorgansyndrom som medfører risiko for sarkom, brystkreft, hjernesvulst, leukemi og binyresvulst i svært ung alder (5).

CHEK2-genfeil

CHEK2-genfeil er nylig beskrevet og mindre godt kjent. Den antas å gi lett økt risiko for brystkreft og tarmkreft (13).

Arvelig brystkreft forårsaket av ukjente gener

I om lag halvparten av familiene med tilsynelatende dominant arvelig brystkreft i Norge har man ikke funnet genfeil som blir påvist ved undersøkelse av ovenstående gener. Det er en løpende diskusjon om brystkreft kan være sjelden uttrykksform ved feil i andre kjente kreftgener.

Primærprofylakse

Kjemoprevensjon er under forskningsmessig utprøvning. I praksis dreier det seg om bruk av østrogenblokkere (reseptorblokkere eller produksjonsblokkere). Profylaktisk kirurgi er mye brukt – man fjerner eggstokkene etter at fertil periode er over. Profylaktisk mastektomi er i varierende grad brukt ved utenlandske sentre, men i mindre grad i Norge. Profylaktisk fjerning av friske organer reduserer kreftrisikoen vesentlig, men fjerner den ikke helt. Profylaktisk ooforektomi reduserer også risikoen for brystkreft (11).

Sekundærprofylakse

For å kunne gi tidlig behandling, må man påvise tidlige sykdomstegn. Disse gir ofte ingen symptomer. Derfor gjøres det regelmessige undersøkelser av symptomfrie risikopersoner. Målsettingen er å påvise svulstene og fjerne dem før det blir spredning. De forskjellige formene for arvelig brystkreft har ulik prognose, og effekten av sekundærprofylakse er forskjellig. Både i informasjonsprosessen under genetisk veiledning og i de kliniske undersøkelser legger man vekt på de neoplasmer som er tilgjengelige for helbredende behandling ved tidligdiagnostikk.

Tiltak

Ved påvist vesentlig økt risiko for arvelig brystkreft tilrådes årlig mammografikontroll fra 30 til 60 års alder, deretter mammografiscreening.

Ved påvist genfeil anbefales det årlig kontroll livet ut, inkludert MR-undersøkelse. MR bør så snart som mulig også tilbys søstre og døtre av syke i bryst-/eggstokkkreftfamilier uten påvist mutasjon, men dette er i dag ikke mulig av kapasitetsgrunner. Dagens situasjon med utilfredsstillende kapasitet for mutasjonsanalyser og et helsetilbud som er avhengig av påvist mutasjon, er uheldig. Man ønsker å se om MR-undersøkelse gir bedre effekt hos mutasjonsbærere før man tar stilling til om denne gruppen skal anbefales profylaktisk fjerning av brystene. Kjemoprevensjon er under utprøvning i utlandet.

Ved påvist risiko for eggstokkreft anbefales det at man får fjernet eggstokkene når man har fått sine barn og når man nærmer seg 40 år. (fra http://tidsskriftet.no/article/1295810)

Blogg, Kondisjonstrening, Styrketrening, Vitaminer og mineraler

Trening og saltbehov.

Det mest vanlige å høre innenfor kosthold er: spis mindre salt. Og selv om dette til dels er fordelaktig for de fleste, er det noen ting en bør tenke over hvis en trener.

Først litt om “vannhormonet” Aldosteron. Det er et hormon som har ansvar for væskebalansen og konsentrasjonen av salter i kroppen, hovedsakelig kalium og natrium. Aldosteron blir produsert i binyrene, samme sted som stresshormonene (blant annet Kortisol), hormonet som bestemmer over produksjonen heter Adrenkortikotropthormon (ACTH). Siden alle disse hormonene blir produsert i binyrene øker for eksempel aldosteron produksjonen ved stress da kortisolnivået stiger, derfor opplever mange saltsug ved langvarig stress. Dette skyldes at hvis aldosteronprodukjsonen er økt pga stress i over 24 timer vil ACTH -følsomheten i cellene synke og bidra til at aldosteronproduksjonen synker, dette fører til at nyrene skiller ut mer natrium og væske gjennom urinen. Ergo: saltsug.

Folk med diagnosen utbrenthet sliter ofte med saltsug da de har vært gjennom vedvarende stress over lengre tid.

SeaSalt

Når man trener hardt, Dvs. som profesjonelle idrettsutøvere vil man ha en forhøyet produksjon av både kortisol og aldosteron, da holder kroppen igjen natrium og væske for forhøyet blodsirkulasjon og bedre restitusjon. Idrettsutøvere som er i en hardtreningsperiode og/eller i en konkurranseperiode trenger derfor å tilføye både natrium og kalium da de mister mye av det i svette samt at binyrene kan få problemer med produksjonen på grunn av stresset de må gjennom.

Hvis du “kosetrener” ett par dager i uken er ikke natrium og kaliumbehovet noe å tenke på, men trener du hard kondisjon og/eller styrke bør du lytte litt til kroppens saltbehov og spesielt i stressede perioder, men ikke overdriv (husk at vi får i oss en del salt gjennom ferdigmat). Prøv deg gjerne frem, husk at jo mer vann du drikker jo mer salt bør du tilføye i forbindelse med trening.