Blogg, Hyponatremi, Kondisjonstrening, Kosttilskudd, Sykdomstilstander

Hyponatremi, hva er det?

Du har kanskje hørt om hyponatremi, eller så har du kanskje opplevd det. Hvis du for eksempel løpt maraton eller andre  langdistansesporter og følt deg kvalm, svimmel og kastet opp samtidig som du vet du har drukket mye vann kan det nemlig være det du har opplevd.

water_drops_on_car_window_1341408442

Treningsindusert hyponatremi er når man trener hardt og lenge samt drikker mye vann, da pumpes blodet til beina og mindre blod vil gå til nyrene, da vil saltregulerende hormoner begynne å skille ut salter og beholde vannet den har fått. Da vil natriumkonsentrasjonen i blodet falle, faller det under 130 mmol per liter begynner du å bli forvirret og omtåket. Hjernen svulmer opp på grunn av vannet og hvis man ikke får riktig hjelp kan man miste bevisstheten, få epileptisk-lignende anfall og i verste fall slutte å puste og få hjertestans.

Hvordan unngår man så dette? Forebygging er det viktigste, relativt ny forskning viser at det å drikke bare når man er tørst er viktig, ikke presse i seg av ulike grunner. Det er mye større sjanse for å få hyponatremi enn å få heteslag selv i varme temperaturer. Å spise ting med en del salt før økten kan hjelpe, saltstenger eller pretzel er greie alternativer som ikke tar så stor plass i magen. Det er også fordelaktig å drikke noe med salt under løpet i stedet for bare vann, det finnes mange sportsdrikker med natrium. Hvis man først har fått tilstanden er det viktig å slappe av, vente på økt urinproduksjon og få i seg salt. Det man ikke må gjøre er å gi væske, noe som ofte blir gjort feilaktig ved tilstanden både av privatpersoner og helsepersonell.

Sa0feature

Hyponatremi  må ikke forveksles med hypernatremi hvor kroppen mangler vann og har mye natrium i blodet, i motsetning til hyponatremi hvor den har for mye vann og for lite natrium. Også treningsindusert blodtrykksfall kan ligne på hyponatremi, det har derimot ingenting med salt og vannbalanse og gjøre men derimot at kroppen kan ha problem med å føre blod til hodet etter endt fysisk aktivitet hvor blodet har vært pumpet til beina, symptomene her er også svimmelhet, kvalme, hodepine og rask pust.

Advertisements
I media

Mist 11 kg på ett døgn!

Mulig?

Ja i følge den britiske Ross Edgley!

ross-edgley-famoso-per-la-sua-folle-dieta-800x540

(Bilde lånt fra Google)

Han gikk ned 11 kg på ett døgn for å bevise at man ikke skal se så nøye på vekta hver dag da man kan gå opp og ned relativt mye i vannvekt. Ross forteller at prosessen var ekstrem og at han ikke anbefaler den til noen, han brukte blant annet badstu for å gå ned.

På en måte skjønner jeg at han vil gjøre dette stuntet for å vise folk at man ikke må veie seg hver dag, det er små marginer i kostholdet som gjør at man holder vann i kroppen og ikke, men skal man la det at en bit spekeskinke kvelden før ødelegge fordi man har “lagt på seg” dagen etter?

Jeg har møtt mange som veier seg hver dag, som er frustrerte over att de går opp og ned i vekt hele tiden. Spesielt kvinner har jo perioder i måneden hvor de holder mer vann enn andre og det er nok ikke ukjent for mange at de “føler seg tykke” en uke i måneden. Dette er helt normalt.

Jeg anbefaler alltid å veie seg en i måneden, til nøds en gang i uken hvis en “må”, hvis man veier seg ofte er sjansen stor for å bli demotivert fordi at vekten kanskje ikke viser det man vil der og da. De fleste “legger på seg” en kilo i løpet av dagen i form av mat og drikke, for så og “gå ned” igjen om natten, det er den naturlige syklusen. Vektnedgang i fett er ofte litt saktere og mer lunefull, man kan jo for eksempel møte vektplatåer hvor kroppen tviholder på fettet noen uker før det slipper igjen, dette vil man ikke merke stort av hvis man veier seg en gang i måneden. Ofte kan man oppleve vannretensjon hvis man er stresset, og en person som desperat vil slanke seg og stresser med å veie seg kan oppleve at vekten plutselig slipper når han/hun gir opp og slutter å stresse…

scale

Kast badevekten (eller gjem den) og bruk speilet og målebånd for å se fremgangen!

Blogg, Kondisjonstrening, Styrketrening, Vitaminer og mineraler

Trening og saltbehov.

Det mest vanlige å høre innenfor kosthold er: spis mindre salt. Og selv om dette til dels er fordelaktig for de fleste, er det noen ting en bør tenke over hvis en trener.

Først litt om “vannhormonet” Aldosteron. Det er et hormon som har ansvar for væskebalansen og konsentrasjonen av salter i kroppen, hovedsakelig kalium og natrium. Aldosteron blir produsert i binyrene, samme sted som stresshormonene (blant annet Kortisol), hormonet som bestemmer over produksjonen heter Adrenkortikotropthormon (ACTH). Siden alle disse hormonene blir produsert i binyrene øker for eksempel aldosteron produksjonen ved stress da kortisolnivået stiger, derfor opplever mange saltsug ved langvarig stress. Dette skyldes at hvis aldosteronprodukjsonen er økt pga stress i over 24 timer vil ACTH -følsomheten i cellene synke og bidra til at aldosteronproduksjonen synker, dette fører til at nyrene skiller ut mer natrium og væske gjennom urinen. Ergo: saltsug.

Folk med diagnosen utbrenthet sliter ofte med saltsug da de har vært gjennom vedvarende stress over lengre tid.

SeaSalt

Når man trener hardt, Dvs. som profesjonelle idrettsutøvere vil man ha en forhøyet produksjon av både kortisol og aldosteron, da holder kroppen igjen natrium og væske for forhøyet blodsirkulasjon og bedre restitusjon. Idrettsutøvere som er i en hardtreningsperiode og/eller i en konkurranseperiode trenger derfor å tilføye både natrium og kalium da de mister mye av det i svette samt at binyrene kan få problemer med produksjonen på grunn av stresset de må gjennom.

Hvis du “kosetrener” ett par dager i uken er ikke natrium og kaliumbehovet noe å tenke på, men trener du hard kondisjon og/eller styrke bør du lytte litt til kroppens saltbehov og spesielt i stressede perioder, men ikke overdriv (husk at vi får i oss en del salt gjennom ferdigmat). Prøv deg gjerne frem, husk at jo mer vann du drikker jo mer salt bør du tilføye i forbindelse med trening.